Det usynlige barnet

I boken «Det usynlige barnet» forteller Tove Jansson historien om Ninni, som vokser opp hos en tante som ikke er glad i henne. Ninni er et sjenert og veldig ordentlig lite barn. Hun går stille i dørene og rydder alltid opp etter seg. Hvis Ninni gjør noe galt, blir ikke tanten sint, i stedet kommer hun med ironiske og kjølige kommentarer. Gradvis blekner Ninni i konturene og blir til slutt usynlig. Ninni blir tatt med til Mummi-familien for å bli synlig igjen. Det eneste de kan se av henne, er en liten bjelle som er satt rundt halsen hennes, for at de skal vite hvor hun er.

Det finnes flere som Ninni. En 18-år gammel jente opplevde at det ikke var rom for hennes problemer i familien. Hun vokste opp med mor, far og en eldre søster. Moren ble syk, og resten av familien måtte ta mye hensyn til henne. Søsteren var stadig i konflikter med faren. 18-åringen forteller: Midt imellom sto jeg og skulle forstå alle sammen. Jeg synes ikke jeg kunne belaste dem med mine problemer og tanker. Det var etter hvert ikke plass til meg i familien min.

Hun begynner å pirke i maten og kaste opp det hun får i seg. Hun går raskt ned i vekt. Foreldrene vet det ikke hun vil ikke belaste dem ikke ta plass. De har nok med sine egne bekymringer. Hun er pliktoppfyllende, flink og lite til bry. Hun er tilgjengelig når mor eller søster har behov for å snakke om sine problemer. Litt etter litt blir hun selv usynlig.