Fem dager igjen på jobben

– Barnevernet gjør veldig mye bra, men er belemret med dårlig rykte. De burde roses, bli en attraktiv arbeidsplass og trekke til seg de beste medarbeidere. Hvis jeg fortsetter, blir det førsteprioritet framover, sier Hjermann.

Fredag har sin siste dag på jobben. I hvert fall foreløpig. Han har søkt en ny periode på fire år i stillingen og legger ikke skjul på at han gjerne skulle fortsette. Han føler seg motivert og mener han har mye ugjort.

Åpenhet. Et av de uløste problemene er at barnevernstjenesten bør bli mer åpen. De lokale barnevernene bør reise ut til skolene og fortelle om seg selv.

– Brannvesen og politi reiser rundt på skolene hele tiden. Da jeg var i barnehagen, var jeg på en brannstasjon. Noe av det samme burde gjelde for barnevernstjenesten, slik at barn selv tør å ta kontakt, ivrer Hjermann.

Tilstandsrapport. Torsdag deltok han i et fagseminar om ombudets tilstandsrapport etter fireårsperioden. Han høstet ros fra ungdommer med cerebral parese og fra professor i rettsmedisin Torleiv Rognum for sitt arbeid med vern for de minste.

En annen av Hjermanns hjertesaker er at barnevernstjenestene rundt om i mange av landets minste kommuner, blir for små. Det er ofte snakk om én person ansatt, eller til og med en person på deltid.

– Dette er ikke god nok kvalitetssikring. Hvis det er så lite befolkningsgrunnlag i en kommune, må barnevernet samarbeide interkommunalt eller man får slå sammen kommuner på dette området, mener han.

Minoriteter. Han trekker fram eksempler der barnevernstjenesten er stengt på sommeren, fordi den ene personen som jobber der, er på ferie.

Slikt er en total og åpenlys mangel i det sikkerhetsnettet som alle barn i Norge bør ha, framholder ombudet.

Han nevner også likeverdig behandling av samiske barn, sigøynerbarn, asylsøkerbarn og andre minoritetsgrupper. Når en ungdom fyller 18 år, må det foretas en konkret vurdering om vedkommende skal ha ettervern. Hvis ikke, må det begrunnes av barnevernet.

– På dette området gleder vi oss til å se endringene komme, sier han.

Stemmerett. Et annet tiltak han med glede ser komme, er en alarmtelefon for barn og ungdom.

– Barneombudet foreslo en alarmtelefon for myndighetene i fjor og til vår stor begeistring ser vi at den kommer i gang som et forsøksprosjekt i år og neste år.

Stemmerett for 16-åringer ved kommunevalgene, et sunt skolemåltid til alle hver dag og utjevning av de kommunale ulikhetene i omsorgen for barn og unge står også på agendaen for de neste fire år, uansett hvem som blir barneombud.

Unges ekspertise. Dessuten må barn og unge lyttes til – det er de som er eksperter på sine liv.

– Det tok litt tid fra jeg startet i 2004 til jeg forsto at jeg trengte barn og unges ekspertise. Et tiltak vi har satt i gang på det området er ungdomsråd, som skal kunne fortelle for eksempel politikere ting de ikke vet fra før.

Nå skal Reidar Hjermann ha en pause og ta det litt roligere. Han skal holde seg oppdatert på en del teoretiske emner, særlig innenfor psykologi som er hans fagfelt. Fredag ettermiddag forsvinner han ut kontordøra i hvert fall en måneds tid, fram til departementet har tatt sin beslutning. Noen plan B har han foreløpig ikke.