– En god tale er som et skihopp. Når du reiser deg, aker du deg inn på bommen foran tilløpet. Innledningen bør ha et godt poeng som får folk til å le eller som er oppsiktsvekkende og får folk til å spisse ørene. Tilhørerne må skjønne at noe er i farta, og så kommer du ut over hoppkanten og er i svevet, forklarer journalisten, som har skrevet boken Festtaler for enhver anledning.
Selve svevet består av rundt ti poenger som du har tenkt ut på forhånd. Det kan være opplevelser med konfirmanten, noe spesielt hun eller han har gjort, eller personlige egenskaper og kvaliteter.
Når du holder konfirmasjonstale bør du ikke vente for lenge før du setter nedslaget. Talen bør ikke være lenger enn fire minutter.
Christensen mener det er viktig å se både fram og tilbake når du taler til konfirmanten.
– Mor og far kan supplere hverandre ved at den ene ser bakover til barndom, barnehage og skole, mens den andre ser fremover og snakker om at konfirmanten er aspirant i de voksnes verden, forklarer Christensen.
LES OGSÅ: Ta bedre bilder til takkekortet
Skryting. – Besteforeldre kan se tilbake på underet som skjedde da konfirmanten kom til verden, og hvilken glede han eller hun ga besteforeldrene som barn. Ofte er det slik at besteforeldrene har hatt mer tid til barnebarna enn til sine egne barn. Har konfirmanten vært til glede og hjelp for besteforeldrene, er det naturlig å trekke fram og sette pris på det, fortsetter han.
I tillegg foreslår han at besteforeldrene kan si noe om hjemmet konfirmanten har vokst opp i, og hva i hjemmet som har formet konfirmanten til å bli slik han eller hun er i dag.
– Det er viktig å snakke om det som var og det som kommer på en hyggelig måte. Ikke slik at folk begynner å grine fordi det er så nostalgisk. Samtidig er det fristende å skryte uhemmet av konfirmanten sin. Omtal heller konfirmanten slik at folk sitter igjen med sitt eget inntrykk. Skryter du for mye, er det flaut for konfirmanten samtidig som de andre tenker at «det er nå ikke helt sånn, da», sier Christensen.
Samtidig understreker han at foreldrene gjerne kan trekke fram positive sider ved konfirmanten sin, som omtenksomhet, innsats for andre eller interesser som lover godt for fremtiden.
LES OGSÅ: Råd til skilte foreldre med konfirmant
Alvorsord. Siv Nordrum er kommunikasjonsdirektør ved Universitetet i Oslo, og var taleskriver for Kjell Magne Bondevik da han var statsminister.
– En konfirmasjon er en gyllen anledning til å trekke fram de lengre perspektivene i livet, og konfirmanter kan godt kan få noen alvorsord. Konfirmantene er i en alder der valgene de tar kan være viktige, og få konsekvenser for hele livet. Det er når man er ung man tar de viktigste valgene med hensyn til utdannelse, valg av partner og livsførsel. Man kan jo også utøse litt kjærlig visdom om rett og galt. Har man valgt å la seg konfirmere i kirken, tåler man å høre det, fastslår hun.
Samtidig understreker Nordrum at en konfirmasjonstale ikke må for være lang og alvorstung.
– Si noe ordentlig hyggelig til konfirmanten og ha gjerne med en god, personlig historie. Du må ikke nødvendigvis være morsom. Heller varm og hyggelig enn morsom, synes jeg.
Å holde tale kan sammenlignes med ekstremsport for enkelte. Men hvis du ikke engang tør å ake deg inn på bommen, har journalist Dag Christensen forslag til alternativer:
– Noen lager en sang som alle kan synge. Det kan være en redningsplanke. Andre lager talekor, der flere går sammen om å skrive en tekst om og til konfirmanten på vers. Da kan man tale i kor, eller si hvert sitt vers høyt. Med morsomme poenger kan det gjøre seg bra, mener Christensen.
LES OGSÅ: Hva skal du servere til middag i konfirmasjonen?
Feilsteg. Radioprater, journalist og humorist Kari Slaatsveen synes ikke du skal bry deg om hva slektningene tenker.
– En mamma eller pappa som taler til konfirmanten sin skal ikke imponere gjestene, men berøre og vise respekt for sin snart voksne, men likevel veldig unge ungdom. Talen er din presang, og det du sier bør du mene, fastslår hun.
Her har de anledning til å vise fram konfirmantens solside.
– En småflau tenåring har godt av å høre at hun er et bra menneske og fortjener å høre gode ting om valg hun har gjort. Er du engstelig eller uenig, bør du kanskje først trekke fram de tingene som er bra. Før du uttrykker engstelse for at hun bruker konfirmasjonspengene på en cross-sykkel, eller for at han har lyst til å bli fotomodell. Det er klokere å trekke fram egne feilsteg enn konfirmantens. Uten å miste fokus, fordi det fortsatt er konfirmantens tale, ikke de voksnes, forklarer hun.
Slaatsveen ønsker humor velkommen i talen, men det er viktig å trå forsiktig.
– Ungdommen din har nok ikke vondt av hverken vitser, humor eller voksenvinkling. Men hun fortjener ikke å bli så flau at hun krabber under bordet, heller. Husk at det mange voksne synes er nusselig og pussig, vil tenåringene deres helle bensin over og tenne på.
LES OGSÅ: Finn Schjølls tips til borddekorasjoner
LES OGSÅ: Bordkortene kan du lage selv
HVEM SIER HVA OG HVORDAN:
Foreldre: Se bakover mot barndom og oppvekst, og fremover mot voksenlivet. Mor og far kan for eksempel ta hver sin del. Ta med morsomme minner fra oppveksten. Ta gjerne med positive egenskaper og interesser konfirmanten har, men ikke skryt uhemmet.
Besteforeldre: Forteller om hvordan konfirmanten har vært til glede og hjelp for dem gjennom oppveksten. De kan også si noe om hvordan konfirmantens hjem har formet ham eller henne. I tillegg kan besteforeldre snakke om hvordan de tror det vil gå med konfirmanten i fremtiden, og komme med sine lykkønskninger.
Eldste fadder: Taler på vegne av seg selv og de andre fadderne. Kan snakke om hyggelige stunder med konfirmanten gjennom oppveksten, og tenke høyt om hvordan det vil gå med ham eller henne videre.
Konfirmanten selv: Bør trekke fram alle som har betydd noe for ham eller henne gjennom oppveksten. Konfirmanten bør snakke om opplevelser med foreldre, kjærester eller besteforeldre som kan kalle på smilet.
Les mer på vl.no/konfirmasjon