DEBATT: Hva er din favorittsalme?
Her er kjernen i den norske salmeskatten, de eviggrønne salmene som helt sikkert får plass i Den norske kirkes nye salmebok.
Medlemmene i salmebokutvalget har hver for seg plukket ut de «100 umistelige» fra Norsk Salmebok. Og når det gjelder to av salmene er det 100 prosent enighet: Samtlige komitémedlemmer har valgt ut Brorson-salmen «Mitt hjerte alltid vanker» fra 1732 og den irske folketonen «Deg å få skoda», som Arve Brunvoll oversatte til norsk så sent som i 1978.
[ Se utvalgets favoritter her. ]
Arvegods. – Det blir god bredde i den nye salmeboka. Det har vært viktig å skape fornyelse og å fange opp det beste fra ulike sang- og salmetradisjoner som har vokst fram de siste tiårene. Blant annet skal salmer fra andre verdensdeler og land, dikt, viser og allmenne sanger være med. Men naturligvis vil mange av de klassiske salmene som utgjør det fineste i vårt kirkelige arvegods, fortsatt være på plass, sier liturgikonsulent Åge Haavik i Kirkerådet til Vårt Land.
5.000 forslag. Han er sekretær for salmebokutvalget som i løpet av de siste tre-fire årene har gjennomgått 5.000 forslag til hvilke salmer som bør med når folkekirkens salmebok nå revideres.
Forslaget som skal på bred kirkelig høring til høsten, vil inneholde ca. 1150 tekster. Mange nyere salmer, sanger og viser er med; blant annet sanger signert Eyvind Skeie, Sigvald Tveit, Bjørn Eidsvåg, Tore Aas, Jan Groth, Erik Hillestad, Carola Häggkvist, Evert Taube, Alf Prøysen, Nordahl Grieg og Arnulf Øverland.
Aage Haavik legger ikke skjul på at det har vært en utfordring å finne en balanse mellom gammel og nytt.
– Vi har valgt ut omlag 400 sanger som ikke står i de nåværende salmebokene, opplyser Haavik.
Kjent og kjært. Men det betyr også at svært mange av de kjente og kjære salmene kommer til å bli med videre i Salmeboka.
I en tidlig fase i utvalgsarbeidet ble det utarbeidet en liste over «100 umistelige» fra Norsk Salmebok.
Hvert utvalgsmedlem «stemte» på 100 salmer fra Norsk Salmebok som de mener bør være med i en fornyet utgave av Salmeboka.
Samstemte. – Vi ble overrasket over hvor samstemte vi på mange måter var. Det var stort sammenfall i vurderingen av hva som er kjernesalmene i vår salmebok, sier et av utvalgsmedlemmene til Vårt Land.
Vårt Land har gått gjennom dette materialet, og på den bakgrunn satt opp en liste med de 26 salmene som minst ti av de stemmegivende salmebokutvalgsmedlemmene regnet som «umistelige».
Allemannseie. Blant dem er det ingen store overraskelser. Kjernen i den norske salmeskatten består blant annet av sanger knyttet til årets kirkelige høytidsdager. Flere av dem er sunget i norske kirker gjennom flere hundre år, andre er blitt «allemannseie» i løpet av etterkrigstiden.
«Deg å få skoda», som alle 13 i utvalget rangerer som «umistelig, er en sang som har slått gjennom i norsk menighetsliv de siste to-tre tiårene.
«Noen må våke». «Noen må våke», som Svein Ellingsen og Trond Kverno skrev i 1975, er en annen av de nyere salmene som står usedvanlig sterkt – både i menighetene og i salmebokutvalget: Bare ett utvalgsmedlem har ikke denne salmen med blant sine 100 utvalgte.
De andre salmene fra Norsk Salmebok som tolv av 13 utvalgsmedlemmer regner som «umistelige» er «Folkefrelsar, til oss kom», «Deilig er jorden», «Herre Gud, ditt dyre navn og ære», «Vår Gud han er så fast en borg», «Med Jesus vil eg fara», «Noen må våke» og «Eg veit i himmerike ei borg».
DEBATT: Hva er din favorittsalme?
