Jul og påske er høytidene for å spise fett og søtt. Og to av tre nordmenn lar seg i påsken særlig lokke marsipan.
Søtsuget i påsken ville vært forsvarlig hvis vi spiste sunt jevnt over, påpeker ernæringsfysiolog Kirsti Bjerkan.
– Vi kan unne oss ekstra snop i påsken, hvis vi spiste lite søtsaker ellers og var mer i aktivitet. Men de 32 prosentene blir mye når vi spiser mye i utgangspunktet. Nå er det påske og jul nesten hver dag, sier hun.
Hvis svenskehandlerne også tas med, tror Bjerkan tallet blir vesentlig høyere.
Tradisjon og kos. Vi spiser mer søtt i påsken fordi det er tradisjon, og fordi vi har fri og skal kose oss, tror Bjerkan.
– Butikkene bugner av spesiallaget påskegodt, som vel egentlig er vanlig godteri i ny innpakning. Når vi nordmenn skal kose oss, gjør vi det med godteri, utdyper hun.
Hun mener kos ikke alltid må være lik mat: – Det går an å kose seg med andre ting, som å finne fram kortstokken. Eller lage et kveldsmåltid med vafler eller nybakte rundstykker. Så får man i seg mat fremfor søtsaker.
Samtidig som blodsukkeret stiger, øker også aktivitetsnivået.
– Mange drar til hytta, på fjellet eller til sjøen i påsken og driver med mange aktiviteter utendørs. Det virker som om påskeferien er mer en aktivitetsferie enn andre ferier, sier Bjerkan.
Når du velger søtsaker til påske, er det lurt å styre unna de verste sukkerbombene.
– Mange godterityper inneholder bare sukker. Da ville jeg heller valgt marsipan. Og kvikklunsj og appelsin er strålende, fastslår ernæringsfysiologen.
Påskeegget trigger. Trond Blindheim, reklameekspert og rektor ved Oslo Markedshøgskole, har nettopp gått i det han kaller «spissrotgang mellom påskeegg» på Aker Brygges shoppingsenter.
– Det er tradisjon for å kjøpe mye sjokolade til påske og jul i Norge, og produsentene legger opp til det. Påskeegget er selve triggeren. Det er fullt av godter, jo mer jo bedre, fastslår han.
Søt impuls. Blindheim minner om at 90 prosent av all sjokoladesanking fra butikkhyller skjer på impuls.
– Nidar begynner tidligere og tidligere med å markedsføre marsipanen sin i butikkene, og etter påske selges marsipanbrødene til halv pris. Reklamebudsjettene øker stadig, og markedsføringen har nok blitt mer intensiv i takt med det, fortsetter han.
Det skal ikke så mye til for å gi oss lyst til å hamstre påskesnop.
– Plasserer du marsipan i nesehøyde på små barn i butikken, får de garantert lyst på det. Dessuten er det jo nesten som peisild å åpne et påskeegg i knitrende papir. Det er stemningen folk er ute etter, mener reklameeksperten.
Så lenge du ikke er på det aller høyeste høyfjellet, er det sjelden langt til nærmeste påskeegg i en butikk, bensinstasjon eller kioskhylle.
– Prisene på marsipan er høy, og den selges sikkert med avkastning også når den går for halv pris etter påske, sier Blindheim.