Noen ganger er det slik i livet også. De varme soldagene vi lengter etter oppløses i regn og mørke skyer. Og veien vi går på blir sleip og glatt. Før vi aner ordet av det, så ligger vi i grøfta med skrubbsår på knærne eller med en vrikket ankel. Noen ganger kan det gå riktig ille, med armbrudd og hjernerystelse som resultat.
Ingen mennesker går gjennom livet uten fall og nederlag. Hos noen er kanskje fallene synlige og blodige. Hos andre har skadene vært lettere å kamuflere. Men det gjelder oss alle sammen. Vi vet hvordan det kjennes i grøfta, og vi vet hvor godt det er å få en hjelpende hånd og noen forståelsesfulle ord når det gjør vondest. «Herren støtter enhver som faller», skriver dikteren bak Salme 145. Og videre sier han om Gud at han er «trofast i alt han gjør». Det bygger sikkert på egen erfaring. Salmist-en hadde nok som alle oss andre, opplevd at beina skled bort under ham på det glatte underlaget. Han visste sikkert også at det egentlig var hans egen feil. Det er lett å skylde på omstendighetene, men ansvaret er uansett vårt. Det fine er at Gud ikke er så opptatt av hvorfor du falt. Han er mer opptatt av å få deg på beina igjen. Han støtter ikke bare noen av de som faller. Han støtter enhver, sier salmist-en. Da gjelder det også deg.
Salme 145, 13-18
Per Eriksen er pastor i Fredrikstad Frikirke