KA: – En dårlig løsning

Kjeldsen sier det er viktig å finne måter å rom for alle trossamfunn og kulturers religiøse behov, men at en avvigsling «på en måte tømmer forbønnen for mening».

– Jeg vil være forsiktig med å gå inn i det teologiske, men å trekke tlbake en vigselshandling som allerede er utført har smak av at man legger bånd på hva kirka tenker om seg selv, sier Kjeldsen.

Eid menighetsråds argument for å avvigsle var av hensyn til minoriteter. Kjeldsen viser til at i lokalsamfunnene, er det stort en god dialog mellom kirkegårdsforvaltningen og religiøse og kulturelle grupperinger.

– Dermed finner man i de fleste tilfeller fram til gode løsninger innenfor dagens rammer, sier han.

– At et menighetsråd gjør dette, ser vi som et uttrykk for at det har en usikkerhet om hva man forvalter og hva disse forbønnshandlingene betyr. En slik usikkerhet bør man selvsagt ta fatt i. Dette må adresseres de med ansvar for liturgi i Den norske kirke. For hvis gravferdsforvaltningen skal kunne legge til rette for at Den norske kirke som trosssamfunn skal få vigslet kirkegården slik de ønsker med ritualer, er det viktig at kirken også er klar på hvorfor vigslingshandlingen er slik den er, hva det betyr at man har den, og hva det vil bety at man fjerner den, sier Kjeldsen.

Han understreker at det er forskjell på å vigsle en kirke og å vigsle en kirkegård.

– Å vigsle en kirkegård er ikke det samme som å vigsle en kirke. Kirken vigsles til bruk for et bestemt trossamfunn, mens vigslingen av en kirkegård skal skje på en måte som ikke utestenger eller støter andre, sier Kjeldsen.