Nyheter

Må du alltid være fylt av livsmot!

David er hardt presset når han skriver denne salmen. Både voldsmenn og villdyr truer. Hans kraft er uttømt og hjertet er blitt som voks. Og verst av alt: Han opplever seg forlatt av Gud.

David er hardt presset når han skriver denne salmen. Både voldsmenn og villdyr truer. Hans kraft er uttømt og hjertet er blitt som voks. Og verst av alt: Han opplever seg forlatt av Gud. I studietida lærte jeg at dette er en klagesalme, men fra vers 26, der dagens tekst begynner, lyder bare lovsang. Hvordan hører klagen og lovprisningen sammen i Davids liv? Han som ikke synes å legge skjul på noe, men som uttrykker både rå klage og majestetisk lovsang.
Det finnes altså et vendepunkt i denne salmen, nemlig vers 23. Vi vet imidlertid ikke om David har fått bønnesvar, eller om han velger å lovprise, på tross av omstendighetene, fordi Gud en dag skal gripe inn med sin frelsende hånd. Fordi de hjelpeløse en dag skal spise seg mette. Fordi alle folk og ætter en dag skal vende om. Fordi alle de mektige på jorda en dag skal bøye seg og tilbe Herren. Uansett er det en mektig lovsang som stiger opp fra hans lepper, og den avsluttes med en bekjennelse: «Jeg vil leve for Herren, min ætt skal tjene ham.»
Men inntil den dagen kommer, kan noen og en hver av oss behøve en oppmuntring, og David gir oss faktisk en perle her. Jeg fikk den på svensk og på sms en travel fredagsmorgen i desember: «Må ni alltid vara fyllda av livsmod!» I Bibelselskapets oversettelse fra 1978 heter det «Måtte deres hjerter alltid leve!» Svenskene bruker i stedet begrepet «livsmod», og ved inngangen til et nytt år gir jeg denne hilsenen videre til deg med en viss inspirasjon fra vårt naboland: «Må du alltid være fylt av livsmot!»

Sal 22,26-32

Tone Stangeland Kaufman stipendiat i praktisk teologi ved Det teologiske menighetsfakultet

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter