En moteriktig Gud?

Han forkynte nemlig et budskap som skurret i ørene både hos de vise og de religiøse. Og etikken han forkynte passet like dårlig i datidens Korint som den senere gjorde blant norske vikinger noen hundre år etter. Jeg ser for meg at folk har ledd av Paulus i snart 2000 år.

Det er kanskje det som er det imponerende med Paulus. Han våget å si det som ikke var moteriktig. Han var villig til å seile i motvind. Han var villig til å bli upopulær. Han var villig til å gi sitt liv for det han trodde på.

Og når vi tenker etter - slike ledere vokser ikke på trær.

Gud er neppe moteriktig han heller. En som er den samme i går, i dag og til evig tid, kan ikke til enhver tid være moteriktig. Det er umulig.
Jeg er ingen ungdom lenger. Men uansett hvor langt tilbake jeg husker, kan jeg huske at det alltid er blitt oppfattet som positivt å være en søkende. Du må bare ikke hevde at du har funnet noe, for da blir du møtt med skepsis - for ikke å si aggresjon.

Vi kan ikke akkurat kalle Paulus en søkende. Vi kan ikke si at han fant heller.

Det er riktigere å si at han ble funnet. Det var ikke han som søkte Gud, men Gud som søkte ham, slo ham til jorden og lot ham se inn i en virkelighet som var stikk motsatt av det han hadde tenkt seg.

Apg 9,1-9