Noe merkelig mannfolk har i halsen

Eplet ville ikke ned, Adam angret og satte det fast. Derfor har alle menn et adamseple.
Det er jo en morsom forklaring. Poenget er: Mennesket viser seg fra sin beste side når det angrer.
I tegneserien om Dennis ser vi ham knele ved siden av sengen sin for å be til Gud. Så sier han: «Jeg er lei for at jeg må bringe fram en hel bunke av beklagelser i kveld.» Det var leit for Dennis, men Gud er glad for slike bunker. For vi synder daglig i stort og i smått, og bør ta det på alvor. Vi finner ingen liten synd før vi finner en liten Gud.
Naboen til en kristen var kommet i nød på grunn av sin synd, og hadde det vondt. Den kristne sa: «Naboen min har fått det vondt på den gode måten.»
Jesus hadde en gang for seg noen fariseere som ikke ville tro på ham. Fortellingen som skulle få dem til å tenke, handlet om en fyr som var ulydig, men beklaget det etterpå. Den andre gutten i historien var lydig, men bare i ord, ikke i praksis. Jesus og fariseerne ble enige om at store syndere, som angrer sin synd, er mye bedre enn folk som har det i munnen, men ikke lever som de lærer.
De som kommer inn i virkningen av lyset fra Jesus, ser klarere sine svikt. Da får vi mye å angre. Vi får ikke lyst til å svelge adamseplet. Da har vi det vondt på den gode måten, og vi får bruk for den frelsen som Jesus gir.
«Sannelig sier jeg dere: Tollere og skjøger går før dere inn i Guds rike. For Johannes kom til dere ... men likevel angret dere heller ikke senere, så dere trodde ham.»

Matt 21,31-32