Bjørn Eidsvåg og Titus

Det gjorde vondt, selv om det ikke var jeg som ble slått. Som en høflig og tverrkulturelt bevisst gjest holdt jeg klokelig munn, slik jeg har lært. Men i bakhodet hørte jeg Bjørn Eidsvåg synge, og jeg ønsket virkelig at Titus kunne ha vært der for å si disse ordene:
«Og hans nåde oppdrar oss til?»
Når gudsordene denne uka så klart formaner oss til å fornekte ugudelighet og all ondskap, er det
et privilegium å peke på oppdragelsens hemmelighet: Nåden.
For oss blir det ofte bare nåde eller bare krav. Og, «nåde i stedet for krav» er klart å foretrekke, for å sitere fra artistprestens kjente sang. Titus ønsker bare å legge til:
«Og hans nåde oppdrar oss til å fornekte ugudeligheten?»
Nåde og oppdragelse hører sammen. Nåden og en god retning hører sammen.
Hva så med pisken? Eller de «smådaskene» jeg i irritasjon enkelte ganger gav mine barn da de var små? De viste hvor grensen gikk, både for meg (!) og barna, men de gav dessverre ingen retning eller motivasjon videre. Det gjør Jesu nåde.
Bjørn Eidsvåg synger sterkt om grunnlaget. Titus bygger videre og peker på motivasjonen som oppdragere. Begge peker på nåden. Tenk om de kunne ha opptrådt på samme scene! Jeg ville sikre meg billett umiddelbart. Da kunne tvang erstattes av trang. Da kunne vi alle lære noe enten vi svinger pisken i Afrika eller Norge.

Tit 2,11-15