En bortkasta Rosenborg-trening

Det er forresten en bok som flere enn oss som synes fotball er det viktigste blant alt uviktig i verden, burde ha nytte av å lese. Her kan en lære mye om samhandling, som burde være like gyldig i en menighet som i en fotballklubb. «Ingen kan prestere med gravalvor som eneste drivstoff,» skriver Eggen.
I mange kristne sammenhenger kan det ikke stikkes under en stol at gravalvoret er mer merkbart enn humoren. Slik har det kanskje alltid vært. Paulus måtte i alle fall skrive til de kristne i Filippi: «Gled dere i Herren! Jeg blir ikke trett av å gjenta det, og det er det tryggeste for dere.» Glede henger sammen med humor, gode replikker, latter og munterhet. Er det noen grunn til at det skal være lite av dette i menighetene? Og denne gleden går dypere enn til en god stemning, den bygger på det gode budskap om Guds nåde og kjærlighet til oss begrensede og feilende mennesker. Derfor bærer denne gleden også gjennom livets tunge tider.
Kanskje også et møte uten en hjertelig latter er bortkasta? Og kanskje er det så mange slitne og utbrente kristne fordi den avslappede latteren og den utvungne munterheten fikk så små kår? Det ble for mye gravalvor og prestasjonspress som drivstoff. Og så forsvant gleden i Herren sakte ut bakdøra, uten at noen oppdaget det. Det er tryggest å gi gleden rom, sier Paulus. For der den forsvinner blir det tungt og trist å være. Og hvem vil da være sammen med oss?

Fil 3,1-7