Legg deg ned i blomsterenga

Se hvor kunstferdig de er laget, avstemt i form og farge, med akkurat den indre styrke de trenger for å holde seg oppreist og likevel la seg bevege av vind og vær.
Fra Skaperens hånd tar blomsten imot alt den trenger for å leve. Her står den, sin tilmålte tid, og sprer all den glede og det håp den ble skapt til. Akkurat nå er blomsten din bror eller søster. Og den Far dere begge har i himmelen, vil også sørge for deg med alt du behøver.
Legg deg så ned i blomsterenga og se opp mot himmelen. Får du øye på fuglene der de svever? Også de er dine søsken. Den Far de har i himmelen, er også din Far. Han sørger for dem, den tid de har å leve. Har han mindre omsorg for deg og dine behov?
Du kan ikke fly som fuglene. Men luften de svever på, omslutter også deg der du ligger. Kjenn etter. Jorden bærer deg. Du holdes oppe. Vinden stryker kinnet ditt. Trekk pusten, trekk den dypt inn og ta imot livet som stadig fornyes i deg.
Ligg lenge. Ta inntrykkene inn. I slike stunder blir det klart at man lever på en jord med himmel over. I slike stunder kan man kjenne seg trygg som et barn når det bæres av sin far og strykes ømt av sin mor. «Vær ikke bekymret for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv,» sa Jesus til sine disipler. I slike stunder, når man gir seg tid til å se markens liljer og himmelens fugler, går det til og med an å glemme sin bekymring for en dag.

Matt 6,24-33