– Man kan ha ti dommer om kroppsskade på rullebladet uten at det kommer på politiattesten, sier Morten Holmboe, ­professor i politivitenskap ved Politi­høgskolen.

I 2018 ga han og ­kollegaen ­Tor-Geir Myhrer ut boken ­Vandel: Om politiattester og ­vurde-
ring av skikkethet, som viste at det er flere straffbare forhold som ikke vil vises på en politiattest hvis man ønsker å jobbe med barn.

To år senere, er reglene fortsatt de samme.

Alle som vil jobbe i barne­hage i Norge må levere politiattest, men dagens regler åpner for at ­deler av rullebladet ikke vises. En person som for eksempel har et voldstilfelle med en mindre­årig, får det ikke oppført på ­attesten hvis ikke volden ­anses som «grov».

Holmboe mener dette ikke er godt nok.

– En sjef kan ansette en 
som har begått alvorlige handlinger som viser dårlig impulskontroll, men man tror at den ­ansatte ikke har noe alvorlig på rullebladet, sier Morten ­Holmboe.

Barnehagesjef

– Alt som ­fører til at barnas beste ivaretas på alle måter, bør gjøres, sier Ina Eian, regionsleder i Viken Øst i ­Læringsverkstedet. Organisasjonen er Norges største private barnehageaktør.

Eian sier hun i sine sju år som styrer og fire år som regions­leder har til gode å se en politi­attest som har vist noe som skal utelukke søkere fra å jobbe i ­barnehage.

Poenget til Holmboe er at slik dagens regelverk er i dag, så kan Eian se en politiattest uten at ­diskuterbart relevante lovbrudd synes.

I fjor var Holmboe med på å lage en offentlig utredning om forslag til en ny opplæringslov. Rapporten, som ble sendt til Kunnskapsdepartementet, ­foreslår å utvide hvilke lovbrudd som skal vises på attesten for å bli ansatt i skolen:

«... en del voldslovbrudd, frihetsberøvelse, tvang, kjønnslemlestelse, brudd på taushetsplikt og brudd på avvergingsplikten ...».

Hvis regjeringen velger å gå inn for disse endringene vil det i utgangspunktet kun bli ­vanskeligere å få jobb i ­skolen. Skal utvidelsen av synlige lovbrudd gjelde likt i barne­hagen som i skolen, må de gjøre om barnehageloven samtidig. Hvis ikke, kan de også forandre ­politiregisterloven paragraf 39, som er gjeldene for både barne­hagen og skolen.

KD mener dagens retnings­linjer for politiattester s­ikrer barns trygghet. I en e-post til Vårt Land skriver de 
følgende:

«Dagens regler om politi­attest skal forhindre at personer i ­ansettelsesforhold, verv eller ­lignende som allerede er dømt, siktet eller tiltalt for overgrep mot mindreårige, får stillinger eller kommer i posisjoner der de kan begå nye overgrep.»

Mottok drapstrusler

I fjor sendte Foreldreutvalget for ­barnehageansatte (FUB) et ­problemnotat til KD i for­bindelse med at en ansatt, som var ­under beskyttelse, hadde ­mottatt drapstrusler ukentlig. Dette hadde ikke fremgått på vedkommendes politi-
attest.

Den gangen uttalte ­daværende FUB-leder Marie Skinstad-­Jensen at FUB ber «om at ­departementet ser på problem­stillingene i notatet vårt og ­vurderer hvilke muligheter 
som fins for å få et bedre system som kan sikre barnehagen og barne bedre».

KDs svar

I KDs svar til FUB skriver de blant annet: «Krav om politiattest for ansatte i barne­hager er viktig, men det er også viktig å presisere at krav om politi­attest bare er et av flere tiltak for å forhindre overgrep mot barn».

Regionsleder Eian er enig i ­dette delte ansvaret.

– Alt som kan sikre barns trygghet i størst mulig grad er bra, men det må være hensiktsmessig. Politiattester hjelper oss å sile ut før ansettelser, men vi må være klar over at ting kan skje ­etter at de har levert politiattesten.

 

LES OGSÅ:

KRIK skeptisk til obligatorisk politiattest

Redd barna mener KRIK tar feil – Politiattest bør være en selvfølge

Overgrepsdømde vil jobbe med barn