– Man kan ha ti dommer om kroppsskade på rullebladet uten at det kommer på politiattesten, sier Morten Holmboe, professor i politivitenskap ved Politihøgskolen.
I 2018 ga han og kollegaen Tor-Geir Myhrer ut boken Vandel: Om politiattester og vurde- ring av skikkethet, som viste at det er flere straffbare forhold som ikke vil vises på en politiattest hvis man ønsker å jobbe med barn.
To år senere, er reglene fortsatt de samme.
Alle som vil jobbe i barnehage i Norge må levere politiattest, men dagens regler åpner for at deler av rullebladet ikke vises. En person som for eksempel har et voldstilfelle med en mindreårig, får det ikke oppført på attesten hvis ikke volden anses som «grov».
Holmboe mener dette ikke er godt nok.
– En sjef kan ansette en som har begått alvorlige handlinger som viser dårlig impulskontroll, men man tror at den ansatte ikke har noe alvorlig på rullebladet, sier Morten Holmboe.
Barnehagesjef
– Alt som fører til at barnas beste ivaretas på alle måter, bør gjøres, sier Ina Eian, regionsleder i Viken Øst i Læringsverkstedet. Organisasjonen er Norges største private barnehageaktør.
Eian sier hun i sine sju år som styrer og fire år som regionsleder har til gode å se en politiattest som har vist noe som skal utelukke søkere fra å jobbe i barnehage.
Poenget til Holmboe er at slik dagens regelverk er i dag, så kan Eian se en politiattest uten at diskuterbart relevante lovbrudd synes.
I fjor var Holmboe med på å lage en offentlig utredning om forslag til en ny opplæringslov. Rapporten, som ble sendt til Kunnskapsdepartementet, foreslår å utvide hvilke lovbrudd som skal vises på attesten for å bli ansatt i skolen:
«... en del voldslovbrudd, frihetsberøvelse, tvang, kjønnslemlestelse, brudd på taushetsplikt og brudd på avvergingsplikten ...».
Hvis regjeringen velger å gå inn for disse endringene vil det i utgangspunktet kun bli vanskeligere å få jobb i skolen. Skal utvidelsen av synlige lovbrudd gjelde likt i barnehagen som i skolen, må de gjøre om barnehageloven samtidig. Hvis ikke, kan de også forandre politiregisterloven paragraf 39, som er gjeldene for både barnehagen og skolen.
KD mener dagens retningslinjer for politiattester sikrer barns trygghet. I en e-post til Vårt Land skriver de følgende:
«Dagens regler om politiattest skal forhindre at personer i ansettelsesforhold, verv eller lignende som allerede er dømt, siktet eller tiltalt for overgrep mot mindreårige, får stillinger eller kommer i posisjoner der de kan begå nye overgrep.»
Mottok drapstrusler
I fjor sendte Foreldreutvalget for barnehageansatte (FUB) et problemnotat til KD i forbindelse med at en ansatt, som var under beskyttelse, hadde mottatt drapstrusler ukentlig. Dette hadde ikke fremgått på vedkommendes politi- attest.
Den gangen uttalte daværende FUB-leder Marie Skinstad-Jensen at FUB ber «om at departementet ser på problemstillingene i notatet vårt og vurderer hvilke muligheter som fins for å få et bedre system som kan sikre barnehagen og barne bedre».
KDs svar
I KDs svar til FUB skriver de blant annet: «Krav om politiattest for ansatte i barnehager er viktig, men det er også viktig å presisere at krav om politiattest bare er et av flere tiltak for å forhindre overgrep mot barn».
Regionsleder Eian er enig i dette delte ansvaret.
– Alt som kan sikre barns trygghet i størst mulig grad er bra, men det må være hensiktsmessig. Politiattester hjelper oss å sile ut før ansettelser, men vi må være klar over at ting kan skje etter at de har levert politiattesten.
LES OGSÅ:
[ KRIK skeptisk til obligatorisk politiattest ]
[ Redd barna mener KRIK tar feil – Politiattest bør være en selvfølge ]
[ Overgrepsdømde vil jobbe med barn ]
---
Fakta:
- Politiregisterloven paragraf 39 bestemmer hvilke lovbrudd som skal vises på en barneomsorgsattest.
- Lovbrudd som skal anmerkes på en barneomsorgsattest: narkotikalovbrudd, menneskehandel, forsettlig drap eller mishandling i nære relasjoner, ran, voldtekt og andre lovbrudd av seksuell art.
---