Om man qua troende og teolog tillegger egen tro og egne ideer selve sannhetens stempel og dermed universell gyldighet, så motvirker denne eksklusiviteten Kristi levende ord og formålet med menneskenes sameksistens. Uansett hvor edelt og opphøyet intensjonene er.

Kristi fortellinger går dypere. Guds gave er ikke den kristne religionen, men Guds ubegrensede og ufattelige nåde og kjærlighet. Det er det som vi næres og bæres av; og dette kan ikke argumenteres frem via intellektets verktøy -refleksjon og analyse. Men det er noe som den hellige fortellingen forteller frem.

Bokas arrogante holdning kan irritere en stein, selv om graveprosjektet engasjerer.

I uro og forvirring kan det være en fristelse å se alt i svart og hvitt. Det menneske som har en tendens til å trekke absolutte og udiskutable grenser mellom sant og usant, mellom riktig og uriktig, og som savner forståelser for nyansenes berikelser kan unektelig tiltrekkes av miljøer som tilsvarer egne mentale disposisjoner. Men den som trekker absolutte og uangripelige grenser mellom sant og usant, mellom rett og feil savner forståelse for en rekke nødvendige og viktige nyanser.

Det er en forsiktig, men dyp glede som bryter fram fra stillheten i Ellingsens salmer. Nettopp derfor er den så troverdig.

Evnen til å føle seg forarget ser ut til å være en av menneskets kardinalfølelser. Fra tidenes morgen har forargelse fulgt oss og preget våre tanker, ord og gjerninger. Fenomenet lever fortsatt i beste velgående, noe en dansende mann på et utested i Oslo kan vitne om.

Kjell A. Nyhus var 40 døgn alene på fjellet. – Man finner sitt felt i grensen mot den andre, men når disse gjerdene blir borte, hva skjer da? spør forfatteren.

Et helt spesielt vennskap førte til at Martin arvet hus og hytte til flere titalls millioner. Men han arvet også en sorg, en byrde og et helt livsprosjekt.