De to siste tiårene har Oase fått en CV med mye støy, deriblant med gjestetaleren Duncan Smith som simulerte gudommelig geværild.

Det er umulig å følge Arne Helge Teigens retorikk. Dersom han finner noe å sette fingeren på i den verdensvide karismatikken, stilles Oase til ansvar. Dette kamuflerer Teigens smale teologiske plattform der han synes å underkjenne en rekke nådegaver.

Oase kritiseres for ekstrem karismatikk. Det kommer an på øynene som ser, men kanskje er det en hedersbetegnelse?

Fortsatt åpne dører for den spekulative karismatikken. Lutherske kristne og IMI-kirken må stilles til ansvar.