Visste ikke om egne klimamål

Delegater til stede i Paris roper varsku om at flere u-land muligens ikke klarer å nå utslippsmålene sine. De mener prosessen med å utforme utslippsmålene i forkant av klimatoppmøtet har vært for dårlig i mange land.

Godt over hundre u-land har fått økonomisk bistand for å gjennomføre «hjemmeleksen» til Paris-møtene om å lage nasjonale klimamål. I noen av disse landene er det internasjonale konsulentselskaper som har fått oppgaven med å lage utslippsmålene, istedenfor landenes egne myndigheter.

Ble ikke spurt

Det har gjort at klimaarbeidet i mange u-land ikke har blitt godt nok lokalt forankret, sier Ingrid Aas Borge, rådgiver i Regnskogfondet.

– Det vi ser i enkelte av disse landene er at lokale og sentrale myndigheter og sivilsamfunn – de som faktisk skal gjennomføre utslippskuttene, ikke har blitt involvert i lage egne utslippsmål. Da vil man også risikere at de heller ikke vil klare å gjennomføre dem.

Overrasket

Gjennom sine prosjekter har Regnskogfondet mange kontakter i utviklingsland. Blant dem Nene Mainzana Mapoko, koordinator for miljøorganisasjonen RCEN i Kongo og til stede i Paris.

[ LES MER FRA KLIMAFORHANDLINGENE I PARIS HER!  ]

Mapoko forteller at sivilsamfunnet i Kongo ikke visste noe om arbeidet med de nasjonale utslippsmålene før de ble invitert til en pressekonferanse.

– Vi var veldig overrasket. De hadde invitert et fransk konsulentselskap ned i to uker for å lage utslippsmålene. De satt på et kontor i hovedstaden, og jobbet for seg selv. De konsulterte oss aldri i prosessen.

Holdt utenfor

Aas Borge har selv besøkt i Kongos hovedstad Kinshasa, og snakket med flere involverte aktører der. Hun sier at både Regnskogfondet og flere partneres inntrykk er at selv sentralt plasserte myndighetspersoner på departementsnivå i Kongo har vært holdt utenfor prosessen. De visste ikke om innholdet i utslippsmålene før de ble offentliggjort på FNs hjemmeside.

For kort tid

Kongolesiske Mapoko er oppgitt over prosessen.

– To uker er veldig kort tid. Og vi synes at vi som skal gjennomføre disse kuttene, lokale myndigheter og organisasjoner, burde blitt konsultert og fått vite hva som skjer.

Bedre med involvering

Også Johanne Houge, rådgiver i Naturvernforbundet og tilstede i Paris er kritisk til fremgangsmåten:

– Samarbeid med internasjonale konsulentselskaper er ikke nødvendigvis problematisk i seg selv. Men det kan føre til at kunnskapen som bør ligge i landets miljøforvaltning flyttes til det internasjonale konsulentselskapet. Det vil skape utfordringer på sikt.

Følg Vårt Land på Twitter og Facebook! 

Hun trekker paralleller til norske kommuners arbeid med å utforme klimaplaner på begynnelsen av 2000-tallet. Mens noen kommuner kjørte bred involvering, og trakk inn og rådførte de fleste etater i kommunen, satte andre prosessen ut på anbud.

– De kommunene som kjørte gode prosesser i forkant, har også fått gjort masse bra klimaarbeid i etterkant. Mens mange av dem som satte dem ut til konsulentselskaper, endte med å bare putte planene i en skuff.

Kan få følger

Seniorrådgiver i klimadepartementet og del av den norske forhandlingsdelegasjonen, Gard Lindseth, sier at Norge er kjent med denne problemstillingen. Han mener heller ikke bruken av konsulentselskaper i seg selv trenger være noe problem. Men erkjenner at det er en reell fare for at bruk av konsulentselskaper gjør klimapolitikken dårligere forankret.

– Det vi vet er at konsulentselskaper i mange u-land også brukes til å gjøre arbeid myndighetene selv burde gjort. Når landene bruker eksterne konsulenter, er det viktig at de samtidig sikrer at det bygges kompetanse innad i landene selv. For det er når myndighetene selv lager utslippsmålene, man får den best forankrede politikken. Når dette settes ut til konsulentselskaper, kan det få konsekvenser for gjennomføringen av politikken.

LES OGSÅ: Norske Jenny gjør klimakaoset enklere å forstå

Han forteller at det har blitt lagt ned mye arbeid i FN-regi for å gjøre prosessen med å lage utslippsmål så god som mulig. Pengestøtte fra rike land, og workshoper med hjelp til å utforme målene har vært blant dem. Likevel er det stadig utfordringer som dukker opp, som de jobber med å håndtere, sier han.

Gått for fort

Regnskogsfondets Aas Borge mener kongolesiske myndigheter selv, samt det franske motstykket til Norad – Agence francaise de developement (AFD), som har satt ut jobben til konsulentselskapet og betalt for den, som mest av alt har ansvaret.

– Myndighetene i Kongo burde klart å gjøre jobben bedre. De bærer mye av ansvaret for å ikke ha vært tett nok på prosessen. Men også franske Norad burde tatt sin del av ansvaret, sier hun.

Trenger presset

Houge i Naturvernforbundet frykter konsekvensene:

– Prosessen man setter i gang i forkant er avgjørende for om man klarer å sette planene ut i live. Involverer man sivilsamfunnet, vil det også være noen som har kunnskap om hva som skal gjøres som kan etterprøve og stille spørsmål ved hva som skjer i etterkant. Men i en del av disse prosessene med å lage utslippsmål har det nok gått litt for fort.