Vinneren får makten i kirken

TRONDHEIM: Kristin Gunleiksrud Raaum, Harald Hegstad og Anne Enger kjemper om det mektige toppledervervet. Den av de tre som får minst 50 prosent av stemmene, blir Den norske kirkes fremste valgte leder. Hun eller han får hovedansvar for å lede kirken fram til 2019, år som blir preget av knallhard jobbing og stadig mer selvstendiggjøring fra staten.

Siden de 116 delegatene kom sammen på kirkemøtehotellet i Trondheim onsdag, har det summet i kriker og kroker og 
møterom:

– Hvem skal du stemme på? Hvem ryker i første valgomgang? Hvem trenger kirken som kirkerådsleder?

Bakgrunn

Hvem er de, de tre som har sagt seg villige til å bli veiet og funnet tunge nok? I presentasjonen til kirkemøtets 
delegater forteller de om seg selv:

– Min barndom var basert på kristen tro og tett kontakt med kirken. Jeg kom tidlig med i Ungdomsforbundet (KFUK-KFUM, red.anm.). I liv og virke har jeg bygd på to grunnverdier som begge er forankret i min gudstro; respekt for menneskeverdet og forvalteransvaret, sier Anne ­Enger, som siden nyttår har vært pensjonist etter et langt ­yrkesliv som senterpartipolitiker og ­fylkesmann.

– Helt siden ungdomstiden har jeg på ulikt vis vært engasjert i og tatt lederansvar i kristent arbeid. I skole og studietid skjedde dette særlig gjennom lederansvar i den kristelige Lagsbevegelsen, sier Harald Hegstad, teologiprofessor på Menighetsfakultetet.

– Jeg har tilhørt og vært aktiv i kirken siden jeg ble døpt. Jeg har vært menighetsrådsleder, leder i barneutvalg, trosopplæringsutvalg, jeg har vært klokker og drevet søndagsskole i mange år, sier Kristin Gunleiksrud Raaum, generalsekretær i Norges kirkeakademier.

[ LES ALLE SAKENE OM KIRKEMØTET HER ]

Anne Enger (67)

• Bosatt i Rygge. Ble pensjonist ved årsskiftet etter 12 år som fylkes­mann i Øst­fold.
• Er nyvalgt medlem av Borg bispedømmeråd, valgt på Mangfoldig folkekirke, nominasjonskomiteens liste.
• Er utdannet diakon.
• Stortingsrepresentant 1985-2001, leder i Senterpartiet 2001-2005, kulturminister 1997-1999, frontfigur i Nei til EU­-kampen, styreleder for Opplysningsvese­nets fond, leder av Enger-utvalget, den offent­lige kulturutredningen som avga innstilling i 2014.
• Medlem i Åpen folkekirke.

Motivasjon

Vi må vite mer. Vårt Land huker derfor tak i de tre og ber om svar på tre spørsmål:

– Hvorfor vil du bli leder i ­Kirkerådet?

Hegstad: – Den norske kirke har vært gjennom krevende ­saker som har skapt mye konflikt og diskusjon. Jeg tror Kirke-­ rådet og Den norske kirke trenger en ledelse som kan være samlende, bringe folk sammen så vi kan gå videre med de viktige sakene som kirken er kalt til å løse. Gjennom mine seks år om leder i Oslo bispedømmeråd tror jeg at jeg har vist at jeg kan bidra med den type lederskap.

Raaum: – Jeg stiller til valg fordi jeg har sittet seks år i Kirke-­rådet. Jeg er godt kjent med ­endringsprosessen Den norske kirke er i. Jeg vil gjerne være med på å lede kirken gjennom den. Jeg kjenner på en sterk forpliktelse fra kirkevalget, hvor jeg opplevde å få en stor utfordring når det gjelder å sørge for at kirken også fortsatt kan oppleves som en åpen folkekirke med rom for alle.

Enger: – Jeg kommer litt utenfra. Men jeg har alltid vært kristen og har fulgt med i kirken. Kirken er nå ved et veiskille, og da tenkte jeg kanskje kirken i denne situasjonen kunne trenge å ha nytte av den kompetanse og bakgrunn jeg har, også fordi jeg har vært styreleder i en del institusjoner og organisasjoner.

Usikker på hva Kirkemøtet er? Sjekk ut vår interaktive grafikk!

Kristin G. Raaum (54)

• Bosatt i Asker, generalsekretær i Norske kirke­akademier.
• Har vært medlem av Oslo bispedømmeråd og Kirkerådet siden 2010. Ble valgt til nestleder i Kirkerådet i 2014.
• Er lærerutdannet, cand. philol. med hovedfag i kristendomskunnskap. Har vært rådgiver ved IKO – kirkeligpedagogisk sen­ter. Har vært medlem i diverse styrer, råd og utvalg i ulike kirke­lige sammenhenger.
• Er medlem i KAs landsråd og styre­medlem i Åpen folkekirke.

Forskjeller

– Hvordan vil du utgjøre en forskjell som leder i Kirkerådet?

Raaum: – Jeg er erfaren og kjenner fagfeltet godt. Jeg vil kunne være operativ fra dag én i den store virksomhetsoverdragelsen. Jeg har tydelig frontet en åpen og inkluderende folkekirke.

Enger: – I årenes løp har jeg vært på mange store møter, og jeg kan mye om politikk, samfunn og forvaltning. Det tror jeg kan være viktig i den omstillingsprosessen som Den norske kirke nå er inne i. Og jeg tror det kan være viktig med øyne som ser dette litt «utenfra».

Hegstad: – Jeg har vært ­involvert i mange av sakene som Kirkerådet arbeider med. Jeg mener jeg har innsikt og evner å identifisere viktige problemstillinger og hva som nå står på spill for kirken. Som leder i Oslo bispedømmeråd gjennom seks år har jeg vist at jeg makter å få forskjellige fløyer i kirken til å snakke og handle sammen.

LES OGSÅ: Tviler på om homofili-avklaring gir ro i kirken

Harald Hegstad (56)

• Bosatt i Oslo, professor ved Menighetsfakultetet.
• Har vært medlem av Kirkemøtet og leder av Oslo bispedømmeråd fra 2010 til 2015.
• Ble valgt til nestleder i bispedømmerådet i 2016, valgt på nominasjonskomiteens liste.
• Er utdannet teolog. Har vært for­sker ved KIFO.
• Har vært med­lem i Kirkerådets kirke­/stat­-utvalg og medlem av det kirkelige demokratiutvalget og leder i Teologisk nemnd under Mellomkirkelig råd.
• Er redaktør i Luthersk Kirketidende.

Finansiering

– Kan du tenke deg medlemsfinansiering av Den norske kirke?

Enger: – Jeg var blant de siste som sto på skansen for statskirken. Den norske kirke er mer enn et trossamfunn; den er en samfunnsinstitusjon og en kulturbærer. Jeg avviser tanken om medlemsavgift. Jeg vil stille meg på barrikadene for at kirken skal få størst mulig offentlig finansiering.

Hegstad: – Jeg går inn for en videreføring av dagens ordning med omfattende offentlig kirke-finansiering. Jeg oppfatter at dette er en form for medlemsfinansiering, ved at pengene kommer fra medlemmene gjennom staten, og at andre tros- og livssynssamfunn får tilsvarende støtte ut fra deres medlemstall. Medlemskontingent eller kirkeavgift er ikke aktuell politikk.

Raaum: – Det er en finansieringsordning som jeg ikke stiller meg bak. Nå finner det jo sted mye medlemsfinansiering av Den norske kirke – og dette er en undervurdert og underkommunisert finansieringsordning. Men hovedfinansieringen skal være offentlig, og jeg synes det er en særdeles god fordeling mellom stat og kommune.

Vigsel

Hvor står de så i spørsmålet som etter all sannsynlighet gjør årets kirkemøte historisk?

I motsetning til Anne Enger og Kristin Gunleiksrud Raaum, sier Harald Hegstad nei til en ekteskapsforståelse som inkluderer likekjønnede par. Men alle de tre lederkandidatene støtter forslaget om en vigselsliturgi for personer av samme kjønn.