Nyheter

Ville avlyse julen da moren døde

Så fikk søskenflokken på ni en bedre idé.

– Da mamma døde forsvant samlingspunktet vårt, sier Solveig Pauline Ravnevand.

Aslaug Ravnevand døde av kreft i august i år, 55 år gammel. Da hadde hun vært alenemor i 23 år. Barna forteller om en mor som ga alt for at de skulle ha det bra.

Julen var et soleklart høydepunkt for Karen Therese (33), Gunnar Magnus (29), Inga Christine (28), Thor Gustav (27), Gunvor Elise (26), Paul Sigurd (25), Svenn Trygve (25), Solveig Pauline (24) og Sigrun Marie (24). Dagene i morens hus på Birkeland, drøye tre mil fra Kristiansand, var preget av samhold og varme. Fra de møttes lille julaften og overnattet fram til 1. juledag var det familietid som var fokuset. Så kom kreften inn i mor Aslaugs liv, og i år må de for første gang feire jul uten henne.

LES OGSÅ: Julesalmen som gjenoppsto

Vurderte å droppe julen

– Vi kunne sittet der med feilstekt ribbe og saus som ikke smakte slik den skulle, det ville uansett ikke bli sånn som det var med mamma. Vi vurderte å bare droppe julen, sier eldstedatter Karen Therese Ravnevand-Line.

Slik skulle det ikke bli. For et drøyt år siden fikk Karen Therese ideen om å starte en stiftelse for å hedre moren. Da de i sommer fikk vite at moren bare hadde uker igjen å leve, delte hun tankene med de andre søsknene, og alle likte det. Én uke før moren døde fortalte de henne at de ønsket å opprette noe etter henne.

– Mamma gråt av glede og sa «Da må dere holde åpen julefeiring!». Hun hadde alltid et blikk for dem som var alene, og hun visste nok at den første julen uten henne kom til å bli vanskelig for oss, forteller Karen Therese.

LES OGSÅ: For henne er jula ensomhet

Mindre ensomt

Og slik ble det. De solgte morens dødsbo på loppemarked for å skaffe nødvendig egenkapital, og etablerte stiftelsen «Det lille ekstra». Den skal hjelpe barnefamilier som sliter.

I slutten av oktober opprettet søsknene et Facebook-arrangement om åpen julefeiring. Siden har de gått bredt ut for å henvende seg til mennesker som av ulike grunner synes høytiden er vanskelig.

– Det var den eneste måten vi kunne tenke oss å feire jul på. For hver person som kommer blir julen vår litt mindre ensom, sier Sigrun Marie.

Og respons har de fått. Til nå har nesten 20 personer meldt seg på. I tillegg kommer søskenflokken, med tilhørende kjærester og barn. Totalt blir det rundt 35, men søskenflokken har god tro på at enda noen til blir med på feiringen.

Med folk, ikke for

To dager før jul er det lite som tyder på at en høytid er på trappene i bydelshuset de har fått låne gratis. Det er bevisst. Søskenflokken legger opp til at alle som kommer selv skal være med å bære inn bord, pynte lokalet og forberede julefeiringen.

– Dette er ikke veldedighet. Folk kommer ikke her for å motta en tjeneste. Vi ønsker at alle skal bidra til å feire sin jul. Vi arrangerer ikke jul for folk – vi vil feire jul med dem, forklarer Karen Therese.

Derfor står lokalet åpent allerede fra klokken 17 kvelden før kvelden. Da skal lokalene klargjøres, bord rigges, juletreet pyntes og forventninger bygges.

– Det er noe av det vi tar med oss fra mamma. Alle som feirer jul er med og bidrar, sier Sigrun Marie Ravnevand.

– I tillegg blir det en kveld hvor man kan bli kjent, med lavere terskel, sier Paul Sigurd Ravnevand.

LES OGSÅ: Tid for å lage egne tradisjoner i jula

Vil skape en tradisjon

Nesten 20 påmeldte er mer enn de våget å håpe på da de bestemte seg for å arrangere åpen jul. For bare noen uker siden diskuterte de hva de skulle gjøre hvis det ikke kom noen, og konklusjonen ble at de var fornøyde hvis det bare ble fem. Nå er tanken at denne åpne julefeiringen blir en årlig tradisjon.

– Dette blir vår jul framover. Derfor håper vi at de som kommer nå blir med oss videre, på ulike vis, sier Karen Therese.

I stedet for å gi hverandre julegaver har søsknene blitt enige om et fast beløp de gir til stiftelsen, slik at de kan feire åpen jul. Det samme skal gjentas neste år.

– Drømmen er at dette vokser seg større år for år og at flere kommer til. Noen av dem som har hørt om oss trenger kanskje et år til på seg før de våger. Det sitter nok langt inne for mange å oppsøke en julefeiring, sier Sigrun Marie.

Mye handler om å gi andre den samme gode julefølelsen de selv har kjent på, og å videreføre verdiene de fikk med seg fra moren.

– Det handler om kjærlighet, respekt og samhold, det å ha tid til hverandre og være den utstrakte hånden, sier Karen Therese.

– Vi håper alle som kommer føler seg sett og inkludert, og at de går hjem med et smil rundt munnen og en lyst til å komme tilbake, sier Sigrun Marie.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter