Vil utfordre verdi-begrepet

«Verdiene» florerer i norsk offentlighet:

– Verdiene vi holdt høyt etter 22. juli er verdier vi er i ferd med å glemme, mener Per Fugelli, ifølge TV 2.

– Våre verdier er myke. Deres verdier er harde. Det er de harde verdiene som vinner, sier Hege Storhaug om islam til Aftenbladet.

– Jeg mener at Høyre på verdispørsmål ligger nærmere særlig Kristelig Folkeparti enn det mange andre partier gjør, sier Erna Solberg til Vårt Land.

– Asylsøkere må tilpasse seg norske verdier, sier Sylvi Listhaug til NRK.

– Der terrorister angriper våre liv med bomber, er vårt beste forsvar at vi bruker verdier som våpen, sa kong Harald i sin nyttårstale.

LES OGSÅ: – Bedrifter smykker seg med verdier

Honørord

Filosof Henrik Syse mener det er fare for at «verdier» i en del sammenhenger bare blir brukt som honnørord.

– Man kan like å si at man har en verdi, men det er hva man gjør som er viktigst. Vi må utfordre hva innholdet i verdiene faktisk er og hva de betyr i praksis. Så må vi spørre oss om vi følger verdiene, sier Syse.

LES OGSÅ: Verdibanken kvitter seg med gamle kunder

Han satt i sekretariatet i Verdikommisjonen som ble oppnevnt av Kjell Magne Bondeviks første regjering i 1998. Hovedmålet til kommisjonen var å «bidra til en bred verdimessig og samfunnsetisk mobilisering for å styrke positive fellesskapsverdier og ansvar for miljøet og fellesskapet.»

– Abstrakt, men nyttig

Syse sier at verdibegrepet brukes på mange forskjellige måter, men forklarer det selv som noe som er styrende for måten man tenker og handler på.

LES OGSÅ: – Norge har en sterk kultur mot doping

– Begrepet er i en viss grad abstrakt, men det er ikke nødvendigvis noe galt i det. Det kan brukes kritisk for å finne ut hva vi egentlig styres etter og ikke minst hva vi vil styres etter, sier Syse som mener det er viktig å konkretisere verdiene.

– Det var kanskje noe av det fineste vi gjorde i Verdikommisjonen. Det ble nok likevel litt for stort og abstrakt. Det man må gjøre er å ta det opp mer i det daglige – i familier og på arbeidsplasser.

«Norske verdier»

Mandag denne uken hadde Olavsfestdagene en paneldebatt med tittelen «Finnes det norske verdier?». Venstre-leder Trine Skei Grande, prost Trond Bakkevig og ungdomspolitiker for Ap, Fatima Almanea, var paneldeltakere. Almanea sier de var enige om at «verdier» er et stort begrep.

LES OGSÅ: Han dopet seg – sier det var lett å lyv i starten

– «Verdi» er et vanskelig begrep. Det har ikke én definisjon. Når det gjelder norske verdier, er det veldig vanskelig å si at noe er norsk og ikke noe annet. Vi deler jo mange av verdiene våre med mange andre land, og det må også være noe vi i Norge kan enes om, sier norsk-irakeren.

– Men vi fant ut at verdier som de fleste kan enes om, er menneskerettighetene, Grunnloven og frihetene våre, sier Almanea.

Verdikamp

Tidligere i uken var det «Verdikamp» på Norway Cup hvor slaget stod mellom kjendiser som representerte organisasjoner som arbeider for ungdom. Torsdag skrev Vårt Land om at også ungdommene på Norway Cup synes dette med «verdier» er vanskelig å få grep om.

– Eh, jeg skjønner ikke helt hva verdier vil si, jeg, sa Mathias Lindanger (17), som sammen med to lagkamerater listet opp verdier som venner, familie, lagfølelse, imøtekommelse og samhold.

Ifølge rapporten Slik er ungdom fra Ipsos, er det i aldersgruppen 15-20 år verdiene status, risiko, materialisme, lovforakt og hedonisme som har høyest oppslutning.

LES OGSÅ: Statsministeren vil finne sammen med KrF i verdispørsmål

– Verdier ligger bak

Fatima Almanea mener at selv om verdier kan brukes om alt fra «venner» til «materialisme», så handler alt i bunn og grunn om verdier.

– Selv om verdier kan komme fram gjennom mange uttrykk, kan alt brytes ned til det som ligger bak. Jeg mener begrepet verdi er høyst reelt og mulig å definere. Jeg vil si at det er et prinsipp, noe man prøver å etterleve og representere.