Nyheter

Vil ta flere før lovbrudd

Store datamengder og nye lover gjør at flere uskyldige vil bli mistenkt, overvåket og arrestert.

At politiet griper inn overfor en person før han eller hun har gjennomført et lovbrudd, kommer vi til å se mer av.

– Det er ikke tvil om at man i større grad kriminaliserer forberedelseshandlinger enn man gjorde før, sier Anine Kierulf, postdoktor ved Norsk senter for menneskerettigheter.

LES OGSÅ: «Filmen om Snowden er høgst relevant»

– Kriminaliserer tanken

Norge har de senere årene fått lovregler som gjør det straffbart å forberede eller forsøke å begå en forbrytelse. Direktør for Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, synes det nærmer seg det han kaller en «kriminalisering av tanken». Særlig når dette kombineres med tilgangen på store mengder opplysninger om datatrafikk og andre data om folks atferd, såkalt Big Data, er Thon betenkt.

– Med Big Data kan du analysere enorme datamengder. Du kan kjøre ut et søk med 15 kjennetegn på en potensiell terrorist. La oss si at 15 personer har de karakteristiske kjennetegnene. Det betyr ikke at de er terrorister, men da kan politiet begynne å sjekke den nærmere, og de kan bli arrestert, sier Thon.

Datatilsynet har i en rapport om Big Data understreket at man ved å sette opp algoritmer kan si noe om sannsynlig atferd. Men det er også lett å bomme, fordi mennesker ikke alltid velger det sannsynlige.

– Kan det føre til at enkeltpersoner nærmest må bevise at de er uskyldige, mens det i dag er påtalemyndigheten som må bevise at noen er skyldige?

– På et eller annet punkt kommer du dit. Det som er betenkelig slik det er nå, er at politiet ikke nødvendigvis pågriper for å straffe noen. I forarbeidene til de nye reglene heter det at det ikke er sannsynlig at man får nok beviser til å straffe, men at man kan få fengslet folk eller få adgang til å sette i gang telefonavlytting, romavlytting og spaning. Det er noe nytt, sier Thon.

LES OGSÅ: Politiet beslagla filer hos norsk filmskaper

Overser hensyn

Det er ikke selve reglene, men kunnskap om reglene og andre hensyn, og holdninger hos makthaverne, særlig ulike overvåkere, som bekymrer mest, synes Anine Kierulf.

– De som skal ivareta sikkerhet, vil ofte gjøre jobben, om ikke for enhver pris, så for en større pris enn samfunnet ønsker.

– Kan dette føre til at enkeltpersoner får mer av bevisbyrden for at man er uskyldig, mens det nå er påtalemyndigheten som må bevise at en person er skyldig?

– Det er et stort spørsmål. Det kan jeg ikke spå om. Men mer overvåkning fører til en økt mistenkeliggjøring av borgere. Det gjør også at man fanger inn og overvåker flere mennesker, også uskyldige.

LES OGSÅ: «Tanken slo meg: Vil vi egentlig ha varslerne?»

Følg oss på Facebook og Twitter!

Ser endring

Kierulf understreker at hovedproblemet med innsamling av Big Data ikke er at politiet følger opp der folk faktisk er kriminelle.

– Problemet er at det samles inn opplysninger om mennesker som ikke har gjort noe straffbart. Dette problematiseres i økende grad, av USA, Europa og Norge, fordi det er et inngrep i menneskers privatliv, sier hun.

Datatilsynets direktør mener vi også i Norge ser virkninger av avsløringene som Edward Snowden gjorde i 2013.

– Vi ser at politisk sett er det nok mye mindre klima nå for å innføre harde straffesanksjoner og ting som utfordrer personvernet for mye. Datalagringsdirektivet ble kjent ugyldig i EU-domstolen og ikke innført. I USA går det også riktig vei, selv om vi ikke skal si at USA er noe fyrtårn for personvern, sier Thon.

Les mer om mer disse temaene:

Turid Sylte

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter