Nyheter

Vil styrke innsats mot lukket tro

For første gang nevner handlingsplan om tvangsekteskap og sosial kontroll andre enn typiske innvandrertrossamfunn. Forbud mot religiøse tvangsekteskap utredes.

Onsdag lanserer regjeringen «Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll».

I denne går regjeringen inn for å utrede forbud mot religiøse, utenomrettslige tvangsekteskap. Utredningen er et første skritt på vei mot en lovendring, bekreftet innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug langt på vei overfor Dagbladet nylig.

LES OGSÅ: Får ikke religiøs skilsmisse – fanget i ekteskapet

Etterlengtet

– Utredningen er positivt og etterlengtet. Mange har foreslått dette og det har ligget på Justisdepartementets bord en stund, sier Anja Bredal til Vårt Land.

Forskeren ved NOVA på Høgskolen i Oslo og Akershus har selv vært med på å anbefale en slik lovendring, i rapporten Gift, men ugift: Om utenomrettslige religiøse vigsler. Det samme har Politidirektoratet.

– Det viktigste ved dette er at det vil bidra til at straffelovens forbud mot tvangsekteskap blir brukt og at folk får kjennskap til den. En imam sa nylig at dersom man først var tvangsgift, så bør kvinnen bli med mannen. Imamen skal vite at det er straffbart, sier Bredal.

Bredal sikter til forsvarets nye feltimam Najeeb-ur-Rehman Naz fra moskeen Worl Islamic Mission. Han tar avstand fra tvangsekteskap og sier rådet ikke var bindende, men står ved det. Vårt Land skrev om saken først.

LES OGSÅ: Rabita-moskeen hjelper kvinner som nektes religiøs skilsmisse

Skifte

Handlingsplanen utgjør også et aldri så lite skifte. For første gang rettes det oppmerksomhet mot negativ sosial kontroll i kristne trossamfunn, og ikke bare i muslimske.

Vårt Land kjenner nemlig til at begrepet «lukkede trossamfunn» nå for første gang nevnes i denne handlingsplansserien. Nærmere bestemt så understrekes det at også unge i lukkede trossamfunn kan oppleve negativ sosial kontroll.

«Lukkede trossamfunn» forstås i denne sammenhengen ofte som andre enn de muslimske eller fremmedkulturelle trossamfunnene man gjerne diskuterer i debatter om sosial kontroll. For eksempel kristne trossamfunn.

Organisasjon Hjelpekilden, som hjelper mennesker i «religiøse bruddprosesser», har lenge understreket denne koblingen – at den mye omtalte sosiale kontrollen i innvandrertrossamfunn også finner sted i andre lukkede trossamfunn. Daglig leder Hilde Langvann mottar nyheten med glede.

– Vårt arbeid med å synliggjøre at æreskultur, tvangsekteskap og ekstrem sosial kontroll ikke bare finnes i muslimske miljøer, ble trukket fram i evalueringen av forrige handlingsplan. Så vi har store forhåpninger for den nye, sier Langvann.

LES OGSÅ: – Usunn tro finnes ikke bare i sekter

Nedleggingsspøkelse

I kjølvannet av VGTV-suksessen Frelst kom sosial kontroll og «usunn tro» i mer og mindre lukkede kristne trossamfunn for alvor på dagsorden. Vårt Lands lesere delte sterke historier og kritikkverdige forhold ble avslørt. Frelst-skaper Rut Helen Gjævert vant Vårt Lands Petter Dass-pris.

Økt oppmerksomhet til tross; Hjelpekilden-leder Langvann er fortvilet og frykter at hun må legge ned Hjelpekilden. Stadig flere har henvendt seg til organisasjonen, som Langvann «per i dag driver fra et kjøkkenbord» med 30.000 i støtte. Hun håper den korte omtalen av «lukkede trossamfunn» i handlingsplanen vil åpne for mer stabil drift.

– Det finnes ikke tilsuddsordninger for vår type arbeid. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har tilskuddsordninger, men de retter seg veldig konkret mot minoritetsgrupper.

LES OGSÅ: Rut Helen Gjævert var misjonær i Jesus Revolution Army. Hun jobber med å tilgi seg selv.

Tvangsekteskap

Tvangsekteskap har vært straffbart i Norge siden 2003. Anja Bredal tror enkelte foreldre har forsøkt å omgå forbudet mot tvangsekteskap ved bare å ha en religiøs vielse, og ikke en sivilrettslig. Men disse har blitt dømt for «forsøk på tvangsekteskap» eller etter andre bestemmelser i stedet, understreker NOVA-forskeren. For noen år siden ble et foreldrepar dømt i Oslo tingrett etter å ha tvangsgiftet en 13 år gammel jente.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter