Vil straffe trossamfunn med skadelige oppvekstmiljø

– Vi er kjempeglade for dette forslaget, sier Hilde Langvann, daglig leder for Hjelpekilden – en organisasjon som yter hjelp og støtte til mennesker som har brutt med religiøse miljøer.

I høringsnotatet til ny lov om tros- og livssynssamfunn (se faktaboks) foreslår Kulturdepartementet at trossamfunn som rammer andres anke-, samvittighets- og religionsfrihet kan nektes tilskudd. De mener også at trossamfunn som «organiserer eller oppmuntrer til oppvekstvilkår for barn som er klart skadelige, skal nektes tilskudd». Departementet presiserer at det siste punktet skal ramme krenkelser som ikke nødvendigvis er lovbrudd, men likevel alvorlige nok til at tilskuddet bør trekkes tilbake.

LES OGSÅ: 660 trossamfunn kan miste tilskudd

Utfrysing bør stanse tilskudd

Hjelpekilden har ett ankepunkt mot lovforslaget:

– Vi skulle ønske at man kom med eksempler på hva som er skadelig, sier Langvann og peker på praksiser hun mener bør straffes med tilskuddsnekt:

• Trossamfunn som kobler sykdom med tro. Langvann har selv snakket med ungdom som har motsatt seg medisinsk behandling fordi de ble fortalt at bare man trodde nok, ville man bli frisk.

• Trossamfunn som legger stor vekt på endetidsforkynnelse som skaper angst og negative gudsbilder

• Trossamfunn som ekskluderer eller fryser ut de som ikke følger trossamfunnets lære

Hjelpekilden har ikke planer om å bruke loven til å anlegge saker mot enkelte trossamfunn.

– Målet vårt er ikke at trossamfunn skal miste støtten, men at de gjør endringer i sin praksis og ubalanserte forkynnelse. Lovteksten og slike eksempler vil gi et tydelig signal som igjen kan føre til endring, sier hun.

LES OGSÅ: Varsler kamp for små trossamfunn

Frykter majoritetsbriller

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) ønsker at lovforslaget blir mer presist for å hindre utglidning.

– Ellers vil politisk skjønn bli utgangspunktet for håndhevingen. Da risikerer man å forby ting man ikke liker fordi man vil kjempe for liberale verdier. Man kan tenke seg at vinduet for tilskudd blir så smalt at det bare er det politisk korrekte og mainstream som slipper gjennom, sier Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær for STL.

Hun får følge av Ervin Kohn, forstander i Det mosaiske trossamfund:

– Hvem skal avgjøre hva som er innenfor? Et viktig kriterium for et godt, liberalt samfunn er hvordan man tar vare på minoritetene. Med denne paragrafen er det fort gjort å ta på seg majoritetsbrillene når man vurderer trossamfunnene, og det kan få rare utslag, sier han.

– Frykter du at loven kan bli brukt av de som er kritiske til omskjæring?

– Det blir søkt å trekke inn omskjæring i denne sammenhengen. Vi har en to år gammel lov som beskytter vår rett til brit mila, sier han.

VÅRT LAND MENER: Forutsigbar trospolitikk

– Tilskuddet er en rettighet

På generelt grunnlag mener han det er feil at staten legger til nye kriterier for å frata tilskudd fra trossamfunn.

– Dette er ikke milde gaver fra staten. Tilskuddet er allerede innbetalt kirkeskatt som trossamfunnene har rett på
å få tilbakebetalt, sier han.

Kohn mener at man i stedet for å true med forskjellsbehandling, må bruke andre lover for å påvirke trossamfunnene.

– Vi har andre lover som regulerer sivilsamfunnet og arbeidslivet, gjennom diskrimineringsvern og likestillingsvern. Man må heller bruke disse lovene hvis trossamfunn har en praksis man mener er uheldig, sier han.

LES OGSÅ: – Aldersgrense på trosstøtte vil ramme barna 

Barneombud-refs til lukkede trossamfunn

I fjor tok Barneombudet til orde for at staten skal kunne ta støtten fra lukkede trossamfunn.

– Barneombudet har inntrykk av at det i dag nærmest må foreligge en anmeldelse eller dom før fylkesmennene inndrar statsstøtten til frittstående trossamfunn, og at det egentlig ikke er noen som fører tilsyn med de delene av loven som ikke omhandler regnskap og medlemstall, sa fagsjef hos Barneombudet Camilla Kayed til VG.

Brunstad Kristelige Menighet (Smiths venner) og Jehovas vitner er trossamfunn som regelmessig trekkes fram som lukkede. Talspersoner for begge menighetene tror ikke formuleringene i lovforslaget vil ramme dem.

– Vi er glade for at grunnloven garanterer trosfrihet og nærer i utgangspunktet ingen bekymring for at lovforslaget har til hensikt å innskrenke denne grunnleggende menneskerettigheten, skriver talsmann for Jehovas vitner, Tom Frisvold, i en melding til Vårt Land.

– Slik vi leser det skal det ikke være problematisk for vår virksomhet. BCC har i mange år lagt stor vekt på gode og trygge oppvekstvilkår. Men vi vil gå grundig gjennom hele høringsnotatet før vi konkluderer, sier Berit Hustad Nilsen i Brunstad Kristelige Menighet.

Barneombudet hadde ikke anledning til å kommentere saken i går.

– Vil bli en sovende paragraf

Knut Refsdal, generalsekretær i Norges Kristne Råd, mener lovforslagets vage formuleringer gjør at den langt på vei vil bli en sovende paragraf – slik det er i dag.

– Det blir vanskelig å bruke dette i praksis, sier han.

Verken Norges Kristne Råd eller Vårt Land kjenner til tilfeller der trossamfunn har mistet tilskudd fordi deres praksis og lære bryter med «rett og sømd» – som er formuleringen i dagens lov.

– Må være grenser

Kulturdepartementet begrunner formuleringene med at de har et ønske om å presisere lovverket.

– Også i dag har vi bestemmelser om at trossamfunnene ikke skal krenke «sømd og moral». Det er et skjønnsspørsmål som er vanskelig å praktisere. Vi legger vekt på at trossamfunn som gjennom sine handlinger bryter loven eller krenker andres rettigheter kan miste tilskudd, sier statssekretær Bård Folke Fredriksen (H).

Han mener det er viktig og rimelig at lovverket minner om at det er grenser for hva vi kan akseptere i et trossamfunns navn.

– Det er alvorlig å krenke andres rettigheter, men det vil være umulig å beskrive noen eksempler. Det blir opp til kontrollmyndighetene, og i siste instans opp til domstolene. Dette må balanseres opp mot grunnlovs- og konvensjonsfestede rettigheter som trosfrihet og foreldrerett, sier han.