– I dag er det for enkelt å forlate barn i land det frarådes å reise til. Når du forlater barn i et høyrisikoland alene, uten at barnet er myndig eller kan komme seg hjem igjen, da er det ikke godt nok å si at «jeg visste ikke hva som kunne skje», sier Silje Hjemdal, som er stortingsrepresentant i Familie- og kulturkomiteen for Frp.

Hun er oppgitt over at det hver sommer er barn som etterlates i utlandet av foreldrene sine.

– Du skal ikke kunne si at du ikke visste hva som foregikk. Det er omsorgssvikt å etterlate et barn på en slik måte, sier Hjemdal.

LES MER: Vanskelig å hjelpe unge som etterlates i utlandet

– Straffeloven relevant

Advokat Saqib Rizwani i In Solidum advokatfirma har til NRK tidligere forklart hva som kan gjøre at foreldre straffeforfølges i saker der barn har blitt etterlatt.

– Hvis foreldre bevisst sender barna sine til et sted hvor de er klare over at barna vil bli utsatt for vold, så er det etter mitt syn forhold som kan og bør etterforskes i Norge, sier han.

Rizwan mener flere bestemmelser i straffeloven kan være relevante, avhengig av hva som har skjedd. For eksempel medvirkning til kroppsskade eller «hensettelse i hjelpeløs tilstand», dersom foreldre lar være å hente hjem barn etter at de blir klar over situasjonen.

Hjemdal mener på sin side at å etterlate barn i en utsatt posisjon i et høyrisikoland i seg selv bør være tilstrekkelig til at foreldre kan straffeforfølges og dømmes.

Vanskelig å forhindre

Minoritetsrådgivere som jobber på skoler landet over rapporterer inn et titalls tilfeller av etterlatte hvert år. Samtidig er det omtrent like mange som frykter at de kan bli etterlatt i utlandet (se faktaboks).

Minoritetsrådgiver Azra Kurtovic fortalte mandag til Vårt Land at det er vanskelig å forhindre at barna blir etterlatt i utlandet, ettersom de ofte kommer til henne kort tid før de reiser.

Det er ingen foreldre som har blitt dømt for å etterlate barn i utlandet, til tross for at NRK har skrevet om alvorlige saker angående ungdommer som har blitt etterlatt på koranskoler i Somalia.

LES MER: Vil ta passet fra unge som kan bli sendt ut av landet mot sin vilje

Vil straffe

Det gjør at Hjemdal vil stramme inn lovverket, og i større grad stille foreldrene til ansvar for å etterlate barna sine i høyrisikoland. Selv når foreldrene hevder at de ikke visste hva som kunne skje med barna.

Det er ikke nok at foreldre sier at de ikke visste hva som kunne skje. Foreldre kan ikke fraskrive seg ansvaret for ungene sine i en lengre periode, sier Hjemdal.

Hvis det er fare for at barnet kan bli utsatt for omsorgssvikt ved å bli etterlatt på reise, mener Hjemdal at det bør være straffbart.

– Jeg mener det bør være straffbart å etterlate barn i land som UD frafråder å reise til, sier Hjemdal.

Hun mener at avvergingsplikten til foreldre bør strammes inn, og at det bør få større konsekvenser når den ikke overholdes.

– En konsekvens bør være at de blir fratatt foreldreretten, sier Hjemdal.

LES MER: Barn forfølges av egne foreldre

Passnapping

Det er viktigere å forhindre at barn blir etterlatt mot sin vilje, enn det er å stramme inn lovverket, mener Tore Storehaug i KrF.

– Det viktigste er å hindre at unger blir sendt til koranskoler i utgangspunktet, og at arbeidet intensiveres for at det ikke skjer, sier han.

Han mener at sakene med barn som etterlates på koranskoler i Somalia, som NRK har skrevet om, rammes av flere eksisterende straffeparagrafer. Men han sier likevel at det er mulig at de må strammes inn.

– Jeg er åpen for å diskutere om vi må korrigere og skjerpe dem, sier Storehaug.