Vil stifte livssyn på gode handlinger

– Da jeg var kristen så jeg etter anledninger til å frelse andre. Nå er meningen med livet å redusere andres lidelse og nød – hjelpe dem å unnslippe helvete på denne jord, sier Børge Andre Roum.

Han har startet prosessen med å stifte en livssynsorganisasjon som skal ha som mål å redusere lidelse til andre mennesker. Dette engasjementet er like viktig og grunnleggende som da han var aktiv i en pinsemenighet, mener han.

– For veldig mange nå, er det å bidra til å skape en bedre verden, mer enn det åndelige og metafysiske, som definerer meningen med livet og som gir glede og motivasjon, sier han.

– Disse finner seg ikke til rette i tradisjonelle trossamfunn eller livssynssamfunn som de oppfatter er stiftet som motsvar til disse, sier han.

I «Frisyn» – som er arbeidstittelen på organisasjonen – vil det åndelige ikke være hovedsaken.

– Man skal lindre lidelse, ikke fordi du blir belønnet med himmelen, men fordi du selv vet at det er smertefullt å lide, si er han.

LES OGSÅ: Utmeldte humanetikere etterlyser mer religionstoleranse

Vil gi bort tilskuddet

Han vil at «Frisyn», som foreløpig bare finnes på Facebook, skal arbeide etter prinsippene om effektiv altruisme: hjelpe mest mulig med de begrensede ressursene man har.

I stedet for å lage en ny bistands- eller miljøorganisasjon, skal medlemmene stemme over prosjekter som skal få den offentlige støtten som vil utløses.

Noe lignende gjøres i dag av livssynsorganisasjonen Humanistforbundet, som gir bort 200 kroner til Unicef eller Dyrevernalliansen for hvert nytt medlem.

– Personlig mener jeg at penger til miljø- og klimatiltak vil gjøre best nytte siden klimakrisen i størst grad vil føre til lidelse gjennom mat- og vannmangel, og til og med ressurskriger. Men vi skal favne bredere enn bare miljø, sier Roum som er aktiv i Miljøpartiet De Grønne.

Han ønsker at organisasjonen også skal inspirere medlemmene og gi dem et fellesskap å tilhøre.

LES OGSÅ: Lager bibelnettside i protest mot Sylvi Listhaug

Spiser mat andre kaster

Selv har Roum gått langt for å leve ut sitt livssyn. Han er friganer. Det betyr at han kjøper minst mulig og lever av det andre gir bort og kaster – også mat.

– Jeg ønsker ikke å bidra til overforbruket som utnytter mennesker og natur.

Konsekvensen av dette er at han nesten ikke bruker penger.

– Da kan jeg bruke penger til å hjelpe andre. Pengene jeg hadde brukt på den tingen jeg har lyst på, kan heller brukes på myggnett eller medisin for å hindre spredning av zika-viruset, sier han

– Du har lagt listen veldig høyt for andre som kunne tenke seg å delta i prosjektet ditt?

– Så lenge de er enige i målet om å redusere lidelse, fattigdom og nød, er de velkomne. Det er en livsanskuelse. Vi trenger ikke ta de samme valgene, sier han.

De er tre personer som arbeider sammen om prosjektet, men Roum får også positive tilbakemeldinger fra andre han drøfter saken med.

LES OGSÅ: «Hva som skal kreves av innhold for å bli godkjent som støtteberettiget samfunn har i liten grad vært vurdert.»

Grønt trossamfunn fikk avslag

– Å ta vare på naturen er vårt viktigste ansvar som mennesker. Dette kommer ikke godt nok fram i andre religioner, mener Torbjørn Bjønnes.

Han søkte om å få registrere trossamfunnet Green Circle – en naturreligion som tror på uendelig bærekraft. Målet er å oppnå en fullstendig symbiose med omgivelsene «på en måte som er bærekraftig i et dypøkologisk uendelighetsperspektiv», skriver de om sitt trosgrunnlag.

Den offentlige støtten er en del av motivasjonen til Bjønnes for å stifte Green Circle.

– Tanken er å benytte disse midlene på gode miljøtiltak som stemmes fram årlig blant medlemmene.

LES OGSÅ: Får ikke registrere soldaters tro

Mangler overjordisk virkelighet

Fylkesmannen i Vestfold sa nei til Green Circles registrering. Avslaget begrunnes med at trosgrunnlaget mangler en «overbevisning om en overjordisk virkelighet». Siden det er vitenskaplige argumenter som legges til grunn, oppfatter fylkesmannen at virksomheten «er av mer filosofisk enn religiøs karakter».

Bjønnes synes avslaget var rimelig og kommer ikke til å anke til Kulturdepartementet

– Vi må bare skrive en bedre søknad der det tydelig går fram at vi har et religiøst innhold, sier Bjønnes som er eier og daglig leder i Better Societies AS, et selskap som selger tjenester som skal bidra til økt sosial og miljømessig bærekraft, blant annet sykkelbyprodukter.

LES OGSÅ: Jakter høy lønn for å hjelpe

– Mennesket likestilt med annet liv

I søknaden kaller Green Circle seg en naturreligion. De tilbær en guddom med navnet «Gaia» kjennetegnet «ved tilstanden av uendelig bærekraft».

– Er Gaia et «vesen»?

– Nei. Det er ikke det. Dette trossamfunnet er ikke nødvendigvis basert på at jeg har en veldig annen oppfatning av verden enn andre, men at jeg setter bærekraft høyt både materielt sett, men også åndelig. Green Circle er basert på at mennesket er likestilt med annet liv og ikke står i en særstilling.

– Hva skiller dette fra for eksempel å være medlem i en miljøorganisasjon?

– Hvis vi får registrert det som en religion, er det fordi det har et religiøst innhold. Det finnes flere naturreligioner som tilber det vi ser rundt oss og som gir oss liv, som havet og solen.

– Hvorfor vil dere stifte et trossamfunn og ikke et livssyn?

– Fordi vi ønsker å skape noe med en åndelig identitet. Hvorfor skulle det være eksklusivt for de store, gamle religionene? Det må være mulig med litt innovasjon på dette området også.

LES OGSÅ: – Er det noe Terry Eagleton hater, så er det muntre amerikanske kapitalister

Ser etter dypere mening

– Jeg synes dette er veldig interessant, og det skal bli spennende å få prøvd dette rettslig. Men det er ingen selvfølge at dette skal anerkjennes som religion og livssyn i juridisk forstand, sier Marius Timman Mjaaland, professor og leder for PluRel, et tverrfaglig prosjekt om religion i pluralistiske samfunn ved Universitetet i Oslo.

Et dypt fundert miljøengasjement kan godt ligge til grunn for et livssyn, mener han. Det finnes allerede «grønne» livssyn som for eksempel Arne Næss' økosofi og veganisme. Men ingen har til nå organisert seg som tros- eller livssynssamfunn.

– At dette kommer nå, kan ha sammenheng med tendensen vi ser at flere har et behov for et dypere fundament for sine liv. Selv om de ikke tilhører noen religion, ønsker de en grunnleggende plattform i livet, sier Mjaaland som er teolog og filosof.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Interessert, men skeptisk

Mjaaland er skeptisk til at nyskapninger på tros- og livssynsfronten skal få juridiske rettigheter.

– Alle har meningsfrihet og trosfrihet, men her snakker vi om organisasjoner. De må kunne avkreves en lengre eksistens og stabilitet som fellesskap, sier han.

– Vil ikke dette bare sementere ordningen?

– Man må ha strenge kriterier for å hindre at tros- og livssynspolitikken uthules. Særlig er det viktig i Norge, slik at den sjenerøse finansieringsordningen ikke utnyttes, sier han.

[ HER FINNER DU MER OM BÆREKRAFT OG GRØNT HVERDAGSLIV ]

Prinsipiell diskusjon

I forbindelse med at den nye tilværelsen for Den norske kirke snekres, skal også finansieringen til tros- og livssynssektoren gjennomgås.

– Det utfordrende i denne diskusjonen er at de fleste som er involvert, har interesser. Dermed er det viktig å argumentere prinsipielt, sier han.