Vil redde barnehager med bemanningspenger

Etter Vårt Lands oppslag om menighetsbarnehager som ble overtatt av kommersielle aktører onsdag, valgte Aps kunnskapspolitiske talsmann å ta opp saken under budsjettdebatten i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

– Vi er veldig bekymret for at mangfoldet i barnehagesektoren reduseres, og at ideelle aktører i stadig større grad skvises ut, sier Henriksen.

Også Hans Fredrik Grøvan fra KrF er opptatt av de ideelle barnehagene.

– Det bør være en viktig del av politikken å legge forholdene til rette for ideell sektor, sier han.

Sliter med bemanningsnormen

Mange menighetsbarnehager sliter blant annet med den såkalte bemanningsnormen, som ble innført tidligere i år. Den krever at barnehagene har minst én voksen for hvert tredje barn under tre år, og for hvert sjette barn over tre år.

– Bemanningsnormen gir størst utfordringer til de ideelle barnehagene. Private konsern kan justere driften sin og dekke tapet i noen år. Det var faresignaler der som regjeringen burde sett, sier Henriksen.

Uenige om budsjettforliket

I budsjettforliket har regjeringen og KrF lagt inn 160 millioner for å hjelpe barnehagene med å dekke kravene. Det mener Henriksen ikke holder.

– De enkelte barnehagene som ikke får betalt for å ansette flere, må kutte på andre områder. Vi har foreslått å bruke 400 millioner kroner på bemanningsnormen, så den blir fullfinansiert, sier han.

KrFs Grøvan er derimot mer fornøyd med budsjettforliket.

– Vi fikk til 100 millioner i revidert statsbudsjett, i tillegg til de 160 i årets forlik, sier Grøvan.

Vil forandre strukturen

KrF ønsker imidlertid også en annen finansieringsstruktur. I dag varierer tilskuddene barnehagene får fra kommune til kommune, noe Grøvan mener gjør blant annet menighetsbarnehagene sårbare.

– De har ikke noe stort konsern som de kan hente midler fra. Vi vil ha en annen type finansiering, som kan gjøre at basistilskudd skal være likt uansett hvor man er i landet, sier han.

LES OGSÅ: Kritisk til kristne barnehager i konsern

Skole og barnehage

Arbeiderpartiet foreslo i fjor at kommunene og fylkene skulle få større innflytelse over retten til å etablere friskoler – et forslag daværende talsmann Trond Giske blant annet begrunnet med at friskoler svekket enhetsskolen. Når det gjelder barnehager er partiet imidlertid mer åpne for mangfold.

– Det vi er opptatt av, er at pengene som går til barnehagene går til barna. Men det er også viktig med mangfold – vi ser at det er mange ulike måter å drive barnehage, og barnehager spesialiserer seg innen friluft, natur, eller med realfagsprofil, sier Henriksen.

Ideelle kan drive utviklingen

Han mener mangfoldet kan bidra til å styrke barnehagedriften.

– Så lenge det er gjort innenfor rammeplanen og kvalitetskravene, kan det hjelpe med å inspirere andre, men også drive kvaliteten og utviklingen i sektoren videre. Og vi er litt svake for de ideelle aktørene, som utviser stort engasjement for barna, sier Henriksen.

Ifølge Henriksen handlet Aps forslag om kontroll over skolestrukturen i kommunene. Den diskusjonen eksisterer ikke på samme nivå på barnehagenivå, mener Henriksen.

LES OGSÅ: Kyrkjer sluttar å drive barnehage

Ikke mot Solkollen

Læringsverkstedet Solkollen, som har overtatt en rekke kristne barnehager, skriver selv på sitt nettsted at de «drives med utvidet formålsparagraf, og formidler innhold og verdier forankret i kristen tro».

– Det viktigste er god kvalitet. Vi har hatt møte med Solkollen, og de driver nok barnehager på en god måte, men mangfold handler ikke bare om formålsparagraf, sier Henriksen.

– Læringsverkstedet gjør en god jobb. Men det handler om at menigheter og andre ideelle eiere skal selv kunne velge om de vil drive videre på egen hånd, innstemmer Grøvan.

Han peker på at flere menigheter føler seg tvunget til å selge barnehagene sine.

– Om de vil bli kjøpt opp selv, så er det helt i orden. Men om de føler seg tvunget er det en situasjon vi ikke ønsker, sier Grøvan.