Vil prioritere jenter på skolebenken

I går skrev Vårt Land om ny evalueringsrapport som bedømmer resultatene av norsk utdanningsbistand i kriseområder som middels. Regjeringen får kritikk for passiv styring.

– Dette er en god evaluering som vi skal bruke til å bli enda bedre på et område vi prioriterer høyt. Jeg er ikke enig i at styringen er passiv, men det er alltid områder vi kan bli bedre på, som denne evalueringen også viser, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).

Trapper opp

Eriksen Søreide vil fronte en videre opptrapping av bistand til utdanning, som har vært en hovedsatsing for Solberg-regjeringen siden 2013:

– Absolutt. Regjeringen doblet bistanden til utdanning i sin første periode, og fortsetter å trappe opp bistanden neste år til rundt 3,6 milliarder kroner totalt.

Hun sier satsingen på utdanning i kriser og konflikt skal være høyt prioritert de neste årene. Det omfatter beskyttelse av skoler i væpnet konflikt, et problem ikke minst i områder som har vært utsatt for voldelige og ekstreme islamistgrupper.

LES MER: Norge får kritikk for skolebistand 

Bruker frivillige

I evalueringsrapporten Konterra Group har laget for Norad, blir regjeringen kritisert for å basere seg vel mye på at frivillige organisasjoner gjør gode behovsvurderinger og utfører jobben godt.

– Hensynet til styring på den ene side og handlingsrom på den andre må balanseres. Våre samarbeidspartnere er veldig dyktige, roser Eriksen Søreide.

Hun ønsker at de sivile partnerne skal ha fleksibilitet til å utforme best mulig utdanningsprosjekter der de jobber, med tett kontakt og faste rapporteringsrutiner til UD og Norad.

Statsråden sier organisasjonene har bidratt til at 1,6 millioner jenter og gutter i konfliktområder årlig får støtte til skolegang, mens 90.000 lærere har fått opplæring og 5.400 klasserom er bygget i perioden 2013–2016.

Global finansiering

Mens Norge bruker mer enn 8 prosent av det humanitære budsjettet på utdanning i krisesituasjoner, er det globale nivået bare 3 prosent. Eriksen Søreide sier Norge er en pådriver for økt internasjonal finansiering til utdanning:

– 37 millioner barn og unge får ingen utdanning på grunn av kriser og konflikt. Her må alle land trekke i samme retning. Tilgang til utdanning av god kvalitet er både en menneskerettighet og en forutsetning for utvikling.

LES MER: Afrika ble budsjettvinner 

Funksjonshemmede taper?

Leder Morten Eriksen i Atlas-Alliansen frykter at den mest sårbare gruppen av alle, barn med funksjonsnedsettelser, kan bli dobbelte tapere når utdanningsbistand til kriseområder ikke fungerer effektivt nok.

FAFO la tidligere i år frem en rapport som viste at det er svært vanskelig å dokumentere at såkalt inkluderende utdanning faktisk omfatter de funksjonshemmede barna.

Norad rapporterte tidligere i år at Norge har nådd tre millioner barn med utdanningsbistand de tre siste årene, uten oversikt over hvor mange barn med funksjonsnedsettelser som er blant disse.

Forventer mer

– Når FN anslår at minst fire av ti av de som står uten skolegang har en funksjonsnedsettelse, burde vi forvente rapportering med høye tall om at norsk utdanningsbistand når denne mest sårbare gruppen, sier Eriksen.

Utenriksministeren vil i oppfølgingen av evalueringsrapporten holde et særlig blikk på den gruppen Morten Eriksen er bekymret for.

– Vi vil være spesielt opptatt av at utdanning til jenter og barn med nedsatt funksjonsevner blir høyt prioritert og godt dokumentert. Økt vekt på kunnskapsutveksling, rapportering, evalueringer og bedre arkiveringspraksis er også viktige oppfølgingspunkter, sier Ine Eriksen Søreide.