Nyheter

Vil prioritere «folkeopplysning»

Miljø og bioteknologi ble nedprioritert da humanetikerne vedtok framtidens satsningsområder. Ikke alle er like begeistret for vedtaket.

– Vi kan hjelpe til med å manøvrere i trosforestillingsland. Noen ganger er det greit å tro på ting som ikke virker, andre ganger er det ikke så greit, sier Nina Fjeldheim, rektor ved Humanistskolen og medlem i Human-Etisk Forbund (HEF).

LES OGSÅ: HEF: Kirkevalget bør skilles fra kommunevalget

Kritisk tenkning

En av sakene på HEFs landsmøte i helgen var valg av livssynssamfunnets to viktigste satsningsområder fremover. Delegatene kunne velge mellom «folkeopplysning», «livssynsbetjening», «livssynsåpne seremonirom», «etiske utfordringer knyttet til klima og miljø» og «bioteknologi og etikk».

Et stort flertall (72,5 prosent) gikk inn for «folkeopplysning» mens «livssynsbetjening» fikk 62,5 prosent av stemmene. Dermed blir det disse to områdene livssynssamfunnet skal satse mest på de neste to årene.

En av dem som var glad for vedtaket, er Nina Fjeldheim.

– Det er viktig for oss å markere oss på folkeopplysning. Vi kjørte kampanjen «Ingen liker å bli lurt» for en tid tilbake og er i en posisjon hvor vi kan gjøre slike typer kampanjer. Kritisk tenkning er en viktig del av det humanistiske livssynet, sier Fjeldheim.

– Hva slags type folkeopplysning skal dere drive med som ikke samfunnet allerede tar seg av?

– Det vil alltid være noen andre som driver med de tingene vi også driver med. Men falske nyheter og konspirasjonsteorier er noe som truer menneskerettighetene og demokratiet – og bør bekjempes av mennesker med et humanistisk livssyn.

Skuffet, men ikke overrasket

Selv om tallene taler for seg, var det også dem på landsmøtet som hadde håpet HEF ville bruke muligheten til å satse på andre ting enn folkeopplysning og livssynsbetjening.

– Jeg er selvsagt skuffet, men ikke overrasket. Klimasaken er den viktigste saken i verden i dag, og som humanister burde vi ha fokusert på den fordi vi baserer virkelighetssynet vårt på vitenskap. Men det var som forventet at man ikke gikk inn for det, sier Kristoffer Stokkeland, avtroppende leder i Humanistisk Ungdom (HU).

HU har ikke stemmerett på HEFs landsmøter, noe som har skapt diskusjon i etterkant av helgens møte. Stokkeland er blant dem som mener landsmøtet gikk for en enkel løsning ved å velge to velkjente saker.

– Folkeopplysning har man hatt en vellykket runde på tidligere. Dette ønsker man fortsatt bevissthet rundt, og derfor tar en ny runde på. Man vet hvordan man skal gripe det an. Klima ville vært annerledes – man ville ikke visst hvordan man skulle gjort det, sier Stokkeland.

LES MER: Rekordfå velger kirkelig konfirmasjon

– Kan engasjere seg for miljø andre steder

Nina Fjeldheim tror HEF har større troverdighet og kompetanse på folkeopplysning enn på klima og miljø.

– Miljøvern er viktig for alle organisasjoner, for det preger i så stor grad den offentlige debatten. Det er lett å engasjere seg for også på andre steder, sier hun.

Stokkeland mener nettopp dette er litt av problemet: Tanken om at humanister kan jobbe med klima på andre arenaer.

– Som livssynssamfunn og de som skal målbære humanisme bør vi synliggjøre at også vi har et ansvar overfor klima og miljø. Det gjelder alle mennesker. Vi kan kanskje ikke bruke argumenter som skaperverket, men vi har den samme bevisstheten rundt klima som kristne. Vi mangler bare en tydelig satsing på det, sier han.

Vil gi folk verktøy til å orientere seg

Generalsekretær i HEF, Trond Enger forstår Stokkelands skuffelse, men understreker at det ble laget et eget kapittel om klima i HEFs nye arbeidsprogram.

– Disse satsningsområdene skal synliggjøre vår agenda. HEF har en spesiell rolle i å stå opp for kritisk tenkning og gi folk verktøy til å orientere seg. Det dukker stadig opp flere områder der dette blir aktuelt. Det er ikke slik at alle har en kunnskapsbasert og rasjonell tilnærming til klima heller, sier Enger.

– Hvordan tror du det ville bli mottatt hvis andre livssynssamfunn hadde kalt «misjonsvirksomheten» sin for folkeopplysning?

– Vi vil legge vekt på evnen til å vurdere de opplysningene man får. Det handler om å orientere seg på grunnlag av kunnskap, noe som ligger i kjernen av vårt livssyn. Andre trossamfunn forteller om sin måte å tenke på, som baserer seg på andre elementer.

LES OGSÅ: Svarer på 17. mai-kritikken: – Overhodet ingen maktdemonstrasjon

Fortsatt religionskritikk

Enger understreker at det ikke skal være noe «konkurranse» med andre tros- og livssynssamfunn om å drive folkeopplysning.

– Dette er en del av den generelle samfunnsdebatten hvor man ser tendenser til polarisering og forenkling, sier han.

– Betyr dette også at HEF vil styrke religionskritikken?

– Nå skal det behandles hvordan vi skal jobbe med dette fremover. Noe av dette vil nok ha religionskritiske elementer i seg.

Livssynsbetjening blir viktigere

Når det gjelder livssynsbetjening ble det understreket i HEFs saksdokumenter at livssynssamfunnet «ikke lenger bare kan være tilgjengelig i de vakreste øyeblikkene i menneskers liv, men også i de såreste og tyngste stundene».

– Livssynsbetjening er et nytt og spennende tema for HEF som det har blitt tydeligere at vi må jobbe mer med. Vi har felthumanist, sykehushumanist og studenthumanist – men ønsker å utvikle tilbudet enda mer, sier generalsekretær Trond Enger.

LES MER: Samler inn til ateistens asylsak

---

Human-Etisk Forbund

  • Human-Etisk Forbund (HEF) er et humanistisk livssynssamfunn som arbeider for å videreutvikle humanismen og bidra til at mennesker kan praktisere det humanistiske livssynet. Grunnlagt i 1956 av Kristian Horn.
  • Har mer enn 90.000 medlemmer. Er en av de største livssynsorganisasjonene i Norge utenfor Den norske kirke.
  • Kamp mot statskirkeordningen, KRL-faget og gudstjenester i skoletiden har vært sentrale saker for HEF.
  • Humanistisk Ungdom ble stiftet i 2008 og er en selvstendig organisasjon.

---

Les mer om mer disse temaene:

Elise Kruse

Elise Kruse

Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet i avisen siden 2017, som journalist, kommentator og som nyhetsleder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter