Vil påleggje næringslivet informasjonsplikt om korleis varer er produserte

Er buksa eller ryggsekken produsert under trygge og gode ­vilkår, der arbeidarane ikkje blir grovt utbytta?

I dag er det ingen informasjonsplikt i norsk rett om grunnleggjande rettar og ­arbeidsvilkår i leverandørkjeda. Det ønskjer Etikkinformasjonsutvalet å endre. Utvalet som skal levere sluttrapporten innan jul, har no levert ein statusrapport.

LES MEIR: Krystallenes mørke side

Informasjonsplikt

Konklusjonen er klar: «En lovpålagt ­informasjonsplikt vil kunne ­bidra til mer åpenhet og innsyn i globale verdikjeder som på sikt kan bidra til bedre vern av grunnleggende rettigheter og ­arbeidsvilkår i leverandørkjeden.

– Me ønskjer ein lov om ­informasjonsplikt fordi dette kan styrkje rettane til dei som produserer varene og tenestene våre, og fordi me ønskjer at produsentane skal ha like konkurransevilkår, noko lovkrav kan gje. I tillegg vil informasjonsplikt gje forbrukarane betre informerte kjøpsval, seier Heidi Furustøl.

Ho er dagleg leiar i Etisk handel Norge og medlem i Etikk­informasjonsutvalet. Arbeidet med å endre lovverket starta i 2016. Då fremma Sp, MDG og KrF eit forslag om at Norge bør få ein lov om etikkinformasjon. Same år ba Stortinget regjeringa om å utgreie og vurdere ein slik lov.

Haldningar

Fleire studier viser at forbrukarane vil gjere gode, etiske val når dei handlar inn nye forbruksvarer.

I Forbrukarrådets Undersøkelse­ om etisk handel, som er gjort i år, seier sju av ti nordmenn at dei vil «styre unna» verksemder som kan knytast til brot på menneske- og arbeidstakarrettar eller uforsvarleg miljø­handtering. Seks av ti meiner det er viktig å vite kvar varene er produserte.

Ei undersøking frå det internasjonale risiko- og klassifikasjonsselskapet DNV GL viser at ni av ti selskap opplever press for å ha ei meir berekraftig leverandørkjede – og at det er forbrukarane som pressar hardast på.

Handlingar

Men det er avstand mellom haldningar og handlingar, skriv Etikkinformasjonsutvalet i den ferske statusrapporten, og viser til forskning som viser at «pris og vaner ofte er avgjørende i kjøpsøyeblikket».

Utvalet forklarar dette med at forbrukarane kanskje manglar god nok informasjon til å gjere medvitne val.

Oppgåva med å gå ­leverandørane etter i saumane­ er enorm. FNs spesialrepresentant for arbeidsliv og menneskerettar opplyser at minst 80.000 fleirnasjonale selskap, med 800.000 dotterselskap, og millionar av ­leverandørar og underleverandørar sender ut varer på den globale marknaden.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) seier at minst 70 prosent av all internasjonal handel i dag ­involverer globale verdikjeder. Desse kjedene er komplekse og fragmenterte – og eigarskapen til sjølve produksjonen er ofte sterkt avgrensa.

LES MEIR: Oppfordrer til etisk besvisstgjøring

Utbytting

FNs organisasjon for arbeidslivet (ILO) peikar på at produksjonsstadane blir via mykje merksemd når ein arbeider med verdikjeder, men at ­utfordringane ofte er langt større bakover i kjedene. Her snakkar ein om framstilling og bearbeiding av råvarer.

Eit døme: I nobeltalen tok fjorårets fredsprisvinnar Denis Mukwege opp barnearbeidet i Kongo: «Vi er alle glade i fine biler, smykker og gadgets. Jeg har selv en smarttelefon. Disse gjenstandene inneholder mineraler som finnes i vårt land. Ofte utvinnes de av unge barn under umenneskelige forhold, ofre for trusler og seksuell vold.»

Etikkinformasjonsutvalet seier i statusrapporten at det vil ha ei lov om informasjonsplikt. Fram til desember skal utvalet arbeide med korleis ein slik lov kan utformast.