Politikk

Vil målrette fattigdomstiltak

Torbjørn Røe Isaksen avviser Ap-leder Jonas Gahr Støres påstand om at Høyre mener tiden for nye, store velferdsløft er forbi. Men han mener de må målrettes mer etter behov.

– Dette er et uttrykk for at Ap er i villrede og ikke helt vet hvor de skal gå, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

I sin tale til Arbeiderpartiets landsstyre forrige uke tok Jonas Gahr Støre et oppgjør med det han ser som en høyresidefortelling om at «økte utgifter til bedre velferdsordninger er en luksus vi ikke kan ta oss råd til».

LES OGSÅ: Støre: Store løft for barn og familie

Tette huller i velferdsstaten

Ap-lederen viste til et intervju med Torbjørn Røe Isaksen i Aftenposten fra 2016, der lederen for Høyres programkomité erklærte at «tiden for de nye, store velferdsreformene for alle er forbi».

– Men dere, tiden for store velferdsreformer – ikke minst for familiene – er ikke over, svarte Støre i landsstyretalen, der han etterlyste store velferdsløft for barn og familier.

Torbjørn Røe Isaksen mener Støre bommer på blink:

– Mitt og Høyres utgangspunkt er at vi går trangere tider i møte og må prioritere hva vi skal bruke pengene på. Da velger vi å tette de store hullene som fortsatt finnes i velferdsstaten fremfor å gi nye generelle velferdsløft til middelklassen.

Hullene Høyre-toppen sikter til, gjelder grupper som fortsatt faller utenfor velferdssamfunnets sikkerhetsnett. Han mener behovet er størst for målrettede velferdsløft for fattige barnefamilier, innvandrere som ikke kommer inn i arbeidslivet, rusmisbrukere og for de som sliter psykisk.

LES OGSÅ: – Målrettede velferdsordninger skaper mistro og uthules fort

Velferdens innretning

Ap-lederens spark til høyresiden var ikke bare et innspill i debatten om velferdsstatens fremtid, hva vi har og bør ta oss råd til, men også i diskusjonen om innretningen på velferdsordningene våre fremover.

Bør de være universelle, altså gjelde alle uavhengig av behov, slik som Lånekassen eller barnetrygden?

Eller må de i fremtiden målrettes etter inntekt eller behov, fordi fremskrivninger viser at statens inntekter ikke vil holde tritt med utgiftsveksten?

Støre understreket at svaret vil variere, men sa til Vårt Land at han forsvarer «universelle velferdsordninger som kommer alle barnefamilier til gode». Pengene vil han hente ved å reversere skattekutt og fjerne kontantstøtten. Støre mener den nordiske suksessoppskriften er å se på velferdssamfunnet som «en investering som gir avkastning på sikt» og at Høyre har vært imot store reformer som nesten alltid har lønt seg.

– Ja, vi var imot barnetrygden og andre trygdeordninger i årene etter krigen, men det er også historiske eksempler på at det er de borgerlige som har ønsket universelle ordninger. I dag er ingen uenig i at det er fornuftig å ha mange brede, universelle ordninger. Så bortsett fra retorikken er jeg usikker på hva Støre egentlig mener her, sier Torbjørn Røe Isaksen.

LES OGSÅ: Høyre frykter Ap vil finansiere barnefamilieløft ved å økse kontantstøtten

Enig med Kalle Moene

Forrige uke snakket økonomiprofessor Kalle Moene varmt om universelle velferdsordninger i Vårt Land.

– Inntektstilpassede velferdsordninger deler samfunnet opp i de som bidrar og de som får. Det er konfliktskapende. Da dukker fort spørsmålet opp: Skal vi andre betale for denne gruppen? De kuttes lett når økonomien går dårligere og det blir kamp om ressursene i offentlig sektor, sa Moene, som mener det kan bety en nedbygging av velferdsstaten.

Det er Torbjørn Røe Isaksen helt enig i:

– Derfor må vi ikke lage for mange målrettede ordninger. I mange tilfeller er fordelene ved universelle ordninger større enn ulempene. Ulempene er at vi overfører til folk som ikke trenger dem og at de ikke fanger opp fattigdomsfeller, sier Isaksen, og legger til:

– Det er for eksempel bedre å bruke penger på å redusere barnehageprisen mer for de som har dårlig råd enn litt for alle. Det er en typisk behovsprøvd ordning.

LES OGSÅ: KrF-leder Knut Arild Hareide renvasker SV i ny bok

Arbeiderpartiets oppvekstutvalg

Etter fjorårets krisevalg satt Ap ned flere utvalg for å jobbe fram ny politikk, deriblant et oppvekstutvalg. Utvalgsleder Cecilie Knibe Kroglund fra Agder sa at nye universelle løft, slik som makspris på AKS/SFO. og kulturskole til alle, er oppe til diskusjon.

– Dette er en del av Aps plan om å innføre heldagsskole, som jeg er imot av prinsipielle og praktiske grunner. Vi har så mange uløste oppgaver i skolen at jeg er skeptisk til å bruke de store pengene på dette, sier Torbjørn Røe Isaksen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk