Vil ikke vike på abort

Den amerikanske delstaten Mississippi har vedtatt landets tøffeste abortlov. Guvernør Phil Bryant undertegnet mandag en lov som gjør selvbestemt abort ulovlig etter 15 uker av svangerskapet, med unntak for dersom det er fare for liv og helse, eller fosteret har alvorlige misdannelser. Dette er likevel en mindre restriktiv praksis enn den norske abortloven, som tillater selvbestemt abort fram til 12. uke. Forklaringen ligger i hvordan selvbestemt abort ble lovliggjort i USA i utgangspunktet.

– Dette er noe som ofte går folk hus forbi i Norge. Føderal lov i USA tillater i utgangspunktet abort gjennom hele svangerskapet. Liberale politikere mener dette er en rettighet. Det er dette som gjør abort til et såpass hett og dominerende tema i USA, mener Nina Bryhn.

Hun er lege, og bodde og jobbet i USA i mange år.

Domslutninger legaliserte abort

Selvbestemt abort ble legalisert i USA gjennom to domslutninger i høyesterett i 1973, Roe v. Wade og Doe v. Bolton. Disse domslutningene fjernet simpelthen alle eksisterende restriksjoner mot abort, og fastslo at kvinner hadde rett til selvbestemt abort, men åpnet også for at delstatene begrenset tilgangen igjen. Tvetydigheten gjør at abort fortsatt er et svært betent spørsmål i USA. Bryant, som er republikaner i en av landets tradisjonelt mest sosialkonservative delstater, har gjentatte ganger hevdet at han vil gjøre Mississippi til «det tryggeste stedet i landet for ufødte barn», og i sin tale om delstatens tilstand i 2014 sa han også at han ville gjøre helt slutt på abort i delstaten. Bryhn mener slike holdninger er symptomatiske for den amerikanske debatten.

– De to sidene av debatten er redde for å vike en eneste tomme. Liberale er redde for at kompromiss vil føre til ytterligere innstramming, mens de konservative mener abort bør forbys helt, sier hun.

LES OGSÅ: – Jeg vil vise at en abort faktisk betyr å ta et liv

En klinikk på hele staten

Mississippi er større enn Nord-Norge i areal, og er en av USAs fattigste delstater, men har kun én abortklinikk, i hovedstaden Jackson. De siste årene har abortmotstandere i USA gjort mange forsøk på å begrense tilgangen til abort gjennom å gjøre det vanskelig for abortklinikker å operere.

- Delstatsforsamlinger dominert av republikanere tar små skritt for å innskrenke abortretten. Man prøver ut det uavklarte handlingsrommet i grenselandet mellom nasjonal og delstatlig lov. Mississippi-loven er et klassisk eksempel på det, sier Hilmar Mjelde, USA-ekspert og postdoktor på Institutt for medie- og informasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

Fornøyd med norsk lov

Bryhn tror den jevne amerikaner ville vært fornøyd med en abortlov som den i Norge.

– Den jevne amerikaner vil nok ha en mer pragmatisk løsning, og ville vært fornøyd med en 12-ukerslov, sier legen.

Hun ser imidlertid også et visst stemningsskifte mot abort i landet.

– Det er mye takket være nettsteder som Youtube, der folk kan se videoer av det fysiske inngrepet, utdyper Bryhn.

LES OGSÅ: Frykter effekten av mindre bistand til abort

Tar loven til retten

Abortforkjempere og motstandere av den nye abortloven har varslet at de vil ta den nye loven til retten.

– Det er vanlig i USA å ta politiske konflikter inn for domstolene. Det er noe av det som gjør konfliktnivået i amerikansk politikk så høyt, mener Mjelde.

Nye lover om temaet vedtas hver måned i ulike amerikanske delstater, noe som fører til et høyt tempo i rettsvesenet.

– Det er umulig å holde følge. Da jeg holdt et foredrag om temaet i 2016, var omkring 250 lover oppe til vurdering. De dreier seg om alt fra begrensning av antall uker og begrensning av abortklinikker, til krav om at kvinner skal rådføre seg med en lege eller vente 48 timer før de tar aborten, sier Bryhn.