Vil ikke være «tiltak» mot ekstremisme

– Vi må unngå at utdanningen får preg av disiplineringstiltak, sier Oddbjørn Leirvik, studie­dekan ved Teologisk fakultet (TF), Universitetet i Oslo (UIO), som er i ferd med å videreutvikle sine studietilbud for religiøse ledere. Særlig satses det på islamsk teologi – av politikere ofte kalt «imamutdanningen».

Stortinget vedtok før jul å bevilge fem millioner kroner til «en fleksibel utdanning for religiøse ledere ved Universitetet i Oslo». Særlig Venstre har i flere år hatt dette som en av sine flaggsaker.

Religionspolitikk

I den nye regjeringens politiske plattform står punktet om utdanningen rett over punktet om å motvirke 
radikalisering og ekstremisme. Leirvik understreker at universitetet ikke er et instrument for religionspolitikk.

– Vi gjør ikke dette uten å ivareta vår akademiske integritet. Det forstår politikerne når de legger pengene på bordet, og de kikker oss ikke i kortene når vi setter det ut i livet, sier Oddbjørn Leirvik.

– Risikerer dere å bli målt opp mot hvor vidt dere hindrer radikalisering?

– Jo, det er en fare for det, men det blir feil om det blir 
hovedperspektivet. Vårt kurs for 
religiøse ledere har tidligere vært nevnt som et tiltak i handlingsplan mot radikalisering og ekstremisme Politikerne får tenke sitt, men for oss blir det et for smalt perspektiv, sier dekanen.

Han poengterer at det også er ansatt en professor to i jødiske studier. Dette betrakter mange som et viktig tiltak mot anti­semittisme.

LES OGSÅ: – Drømmen er å få en kvinnelig imam

Påtrengende

Han mener det likevel er et religionspolitisk poeng i dette.

– I et flerreligiøst samfunn er det viktig at de religiøse tradisjonene får utfolde seg innen universitetets rammer. Til nå har det vært kristne sitt privilegium. 
Siden islam er nest største religion i Norge, er det mest påtrengende å få til et bredt tilbud innen islamsk teologi, sier Leirvik.

Til kursene for religiøse
ledere har TF hatt en referansegruppe med deltakere fra ulike trossamfunn. De legger mange av premissene og forteller hva som er deres behov, ifølge studiedekanen. Referansegruppen kom på plass da Stortinget i 2004 vedtok å utvikle et studium i samfunnskunnskap for religiøse ledere.

Tilpasset Norge

Linda Noor er glad for at det blir utvidede teologistudier i islam.

– Den vil være tilpasset norske forhold, og det er viktig, sier lederen av Minotenk, minoritetspolitisk tenketank, og selv muslim.

Hun peker likevel på en utfordring. En del muslimske ledere vil være kritisk til en norsk utdanning

– Det vil fortsatt gå en generasjon før utdanningen vil prege moskénorge. I dag utdanner mange seg innen retningen de selv tilhører. Men ikke minst de som vokser opp i Norge trenger at islam forankres her, ikke i foreldrenes tidligere hjemland. Slik sett er tilbudet et skritt i riktig retning. Dette vil bety noe for unge muslimers tilhørighet og identitet, sier Linda Noor.

LES OGSÅ: Sp savner imamutdanning

Lærere

Også religionslærere kan ha nytte av de nye, utvidede studietilbudene, mener hun.

– Det er svak kunnskap om islam blant nordmenn, nettopp fordi vi ikke har utdanning. Kanskje prestestudenter også vil ta fag for å få perspektiv på sin egen religiøse tradisjon? spør Linda Noor, som tror at dette kan bygge broer mellom ulike religiøse.