Vil ikke gå samme vei som i Sverige

Pinsemenigheten United i Malmö starter samtaler med den lutherske misjonsbevegelsen Evangeliska Fosterlandsstiftelsen (EFS) om muligheten for medlemskap. Grunnen er at de har beveget seg nærmere den lutherske lære, skriver den svenske avisa Dagen.

– United har gjennom flere år oppdaget skattene i den lutherske arven, og vi er på en reise mot kirkens reformatoriske sentrum, sier forstander og pastor Magnus Persson, ifølge Dagen.

United, som også har to tilknyttede menigheter i Oslo, har de senere årene beveget seg fra en typisk moderne karismatisk stil mot mer liturgi og innslag av luthersk teologi.

Ifølge pastor i United Oslo, Christoffer Svartdahl, vil en lignende tilknytning ikke bli aktuelt her i Norge. Kirkene i Norge og Sverige har hvert sitt styre og menighetsledelse, og koblingen mellom dem er først og fremst relasjonell, forteller han.

– Magnus Persson har betydd mye for oss siden vi ble kjent med ham i 1997, og støtten fra menigheten i Malmø har vært helt avgjørende for oss. Menigheten i Malmø har vært en del av Pingst i Sverige siden den ble grunnlagt, mens United Oslo først ble en del av pinsebevegelsen i Norge for noen år siden. Relasjonen fantes også før dette.

Vil utvide

Samtidig som den svenske menigheten ønsker et nærmere samarbeid med EFS, vil de fortsatt være med i Pingst FFS, som er den svenske pinsebevegelsen.

– Vi vil ikke ødelegge vår pentekostale arv og vår hensikt er ikke å forlate pinsefellesskapet, heller å utvide menigheten, sier Persson til Dagen.

Ifølge Svartdahl regner alle United-menighetene seg som reformatoriske i teologi, baptistiske i dåps- og forsamlingssyn, pentekostale i spiritualitet, og misjonale i uttrykk og fokus.

– United ønsker å vektlegge både de objektive og subjektive sidene ved troen. Vi vil være en menighet som forvalter og forener rikdommen fra hele kirkens historie, sier Svartdahl.

Han har et inntykk av at ­menighetslivet i Oslo er ganske økumenisk på lokalt plan.

– Vi er en pinsemenighet, men rundt halvparten av de tilhørige kommer fra andre kirkesamfunn. Det er spennende å se hvordan det på sikt vil påvirke kirkesamfunnet, sier han.

– Skiller viskes ut

Silje ­Kvamme Bjørndal er en del av lederteamet i United Oslo, og har doktorgrad fra Det teologiske menighetsfakultet i Oslo. Hun tror konfesjonsgrensene er i ferd med å brytes mer opp.

– Jeg tror man ønsker å samle seg om det sentrale, og det man har til felles, på tvers av konfesjoner. Det tror jeg har noe med det økte religiøse mangfoldet å gjøre, sier hun.

Særlig i møte med sekularisering og fokuset på det materielle, blir også folk mindre opptatt av dogmatikk, mener Bjørndal.

– Det er ikke uviktig hva vi tror på, men det handler om å finne en livsmening. Det ser vi også blant ikke-religiøse, med tanke på at folk ønsker å leve mer i takt med naturen, sier hun.

Hun tror pinsemenigheter i Norge har hatt et større behov for å distansere seg fra det lutherske enn i andre land, fordi de har vært en minoritet sammenlignet med Den norske kirke. Dette tror hun er i endring.

– Likevel er det tydelige skiller som gjør det mindre naturlig med nære samarbeid. Selv om United har åpnet for å ta imot medlemmer som er døpt som barn, er det for eksempel uaktuelt å åpne for barnedåp. Det er veldig viktig å bevare vår teologiske tradisjon som en del av pinsebevegelsen, sier hun.

Annet kirkelandskap

– Om United hadde ønsket et samarbeid hadde vi selvsagt vært åpen for en samtale, men jeg tror både vi og de ser at et slikt formalisert samarbeid ikke er aktuelt, sier Svein Granerud, seniorrådgiver i Normisjon og tidligere leder for leder for Normisjon i Norge. Han påpeker at Normisjon ikke har drøftet dette, og at han dermed svarer på egne vegne.

– Det har ikke noe med godt samarbeidsklima å gjøre, men det er ikke sånn det utvikler seg her. Det kirkelige landskapet i Norge og Sverige er ganske ulikt, sier han.

Granerud ser mange fordeler med økumeniske samarbeid, men mener disse ikke trenger å være så formaliserte, eller handle om daglig samarbeid.

– I møte med samfunnet bør evangeliske kristne vise at det som forener oss er mer enn det som skiller oss. «Bønn for Oslo» er for eksempel en felles bønneaksjon der vi viser omsorg for byen, og går sammen for at folk skal møte Gud.