Vil hjem for å bygge et nytt Zimbabwe

– Jeg kjenner ikke noe annet Zimbabwe enn med Robert Mugabe som leder. Året etter at jeg ble født i 1979, overtok Mugabe som statsminister. Når han nå omsider har gått av, har jeg et forsiktig håp om at hjemlandet mitt kan få en ny start, sier ­Victor Chimhutu.

Før helgen satt han hjemme i Fyllingsdalen i Bergen og fulgte spent med på overføringen av edsavleggelsen til den nye presidenten, 75 år gamle Emmerson Mnangagwa.

– Han holdt en ganske lovende tale, men nå handler alt om å legge til rette for demokratisering og gjenreising av et Zimbabwe som er kjørt i grøften, sier Chimhutu.

Snakker bergensk

38-åringen er i dag forsker ved Universitetet i Bergen, etter å ha tatt doktorgrad i sin nye hjemby. Og som han humrende sier: «Her har kona og jeg fått barn som snakker bergensk, så vi nesten ikke forstår dem».

For Victor Chimhutu har det vært en lang reise. Han var barn i et Zimbabwe som opplevde frihetsrus og lovende start som selvstendig stat. I 1980 vant ZANU-PF de første frie valgene i den tidligere britiske kolonien, kjent som Rhodesia og styrt av et hvitt mindretallsregime som ensidig erklærte landets uavhengighet fra Storbritannia i 1965.

I 1980 var påtroppende statsminister Robert Mugabe den store frigjøringshelten, ikke bare i den nye staten, men i praktisk talt hele Afrika og store deler av verden ellers. Mugabe var blant annet inspirator for den fengslede Nelson Mandela og andre som kjempet for å bli kvitt apart­heidstyret i Sør-Afrika.

LES MER: Frigjøringshelten endte som despot

Dramatiske dager

I 1987 vant statsminister Mugabe presidentmakten, som han først gav avkall på sist tirsdag. Det skjedde etter militærkupp og dramatiske dager med beinhardt press, og til slutt løfter om å få leve i fred for rettsforfølgelse på sine eldre dager i Zimbabwe.

Inntil da var 93-åringen Afrikas eldste statsleder, og etter 37 år ved makten en av verdens lengst sittende statsledere overhodet.

Som fersk student ved tusenårsskiftet engasjerte unge ­Victor Chimhutu seg i studentaktivisme. Kritikken rettet seg direkte mot Mugabe og det totalt dominerende regjeringspartiet ­ZANU-PF, som mer og mer skjøv til side menneskerettigheter og rettssikkerhetsprinsipper.

– Vi protesterte særlig mot brutale overgrep og brudd på menneskerettighetene i forbindelse med Mugabes store landreform i år 2000, forteller Chimhutu.

Tok jorden

Under den omstridte landreformen ble jord tatt fra hvite farmere og gitt til svarte, og i særdeleshet til ­Mugabes støttespillere. På kort tid gikk Zimbabwe fra å ha vært en ­relativt effektiv landbruksnasjon med betydelig industri, til å bli en fallittøkonomi med hyperinflasjon og en ledighet på over 90 prosent.

Den unge studentlederen Victor­ Chimhutu ble i praksis en statsfiende, men kunne i 2003 dra til Norge og Trondheim for å motta en utmerkelse for studentaktivismen. Ikke lenge etter hjemkomsten ble han og medstudenter arrestert og avhørt.

– I 2007 merket jeg at trykket økte og at det ble farligere å være i opposisjon til myndighetene. Det var bare et år til valget, og myndighetene strammet grepet, sier Victor Chimhutu.

LES OGSÅ: Barn føler seg maktesløse

Politisk asyl

Han valgte på nytt å reise mot det kalde nord, denne gang for å søke politisk asyl i Norge. Ti år senere har Chimhutu bygget en akademisk karriere og er postdoktor ved Universitetet i Bergen.

Sammen med kona Victoria, også hun fra Zimbabwe, har han etablert familie med to døtre på åtte og fem år, og en sønn på 11 måneder.

– Jeg elsker Bergen og identifiserer meg Norge og den skandinaviske samfunnsmodellen. Nå håper jeg at Zimbabwe står ved et veiskille som skal lede til ­demokrati og vekst for et skakkjørt land. I så fall vil jeg ikke nøle med å dra tilbake for å prøve å hjelpe det landet som hjertet tross alt banker sterkest for, sier 38-åringen med entusiasme i stemmen.

LES MER: – Nesten som Jesus

«Krokodillen»

Nå har han et forsiktig, men inderlig håp om at landets nye president, Emmerson «Krokodillen» Mnangagwa, viser nye takter og lederskap, for å samle nasjonen i en overgangsperiode fram mot rettferdige valg.

– Vi skal ikke være naive, for Mnangagwa er en mann med mange skjeletter i skapet. Han har vært Mugabes betrodde og nære medarbeider i fire tiår, og var en ledende figur da hæren på 80-tallet drepte opp mot 20.000 mennesker i massakrer langs etniske linjer i det sørlige Matabeleland, sier en alvorlig Chimhutu.

Han mener likevel Mnangagwa må få en sjanse.

– Han kan være den overgangsfiguren Zimbabwe trenger, men han vil aldri være den som kan fullføre prosessen fram mot en demokratisk rettsstat og velfungerende økonomi. Den jobben må vi i den yngre generasjon ta ansvar for å fullføre, også vi som har bygget oss nye liv i eksil.

Grasrotaktivist

Fra Bergen leder Victor Chimhutu den opposisjonelle grasrotbevegelsen Yadzoka/Mayibuye iZimbabwe (Få tilbake Zimbabwe). Senest i april var han i Zimbabwe for å følge opp sitt arbeid med å engasjere sivilsamfunnet til å bygge et mer fritt og rettferdig hjemland.

– Det gir meg håp, men samtidig opplevde jeg et land som knapt var til å kjenne igjen fra min barndom og ungdom. ­Mugabe arvet et relativt velfungerende land og økonomi, og han gjorde i starten noen gode grep for bedre helsetilbud og utdanning for alle. Nå er landet kjørt i grøften.

Chimhutu forteller at da han i april kom tilbake til sin hjemby Mutare nær grensen til Mosambik, så var det overgrodd, nedslitt og stille der han tidligere husker at industrimaskinene durte og gikk. Han sier at Mugabe trodde på en teoretisk, marxistrisk økonomi der myndighetene skulle skaffe folk alt de trengte.

– Han mislyktes og gjorde enormt mye galt. Likevel ­respekterer mange Mugabe som en landsfader, en krigshelt og et ikon i frontlinjen for frigjøringen i Zimbabwe og andre afrikanske land. Jeg har kjempet mot regimet hans, men håper likevel at Mugabe skal få leve sine siste år i fred i Zimbabwe, sier Victor Chimhutu.