Vil ha raserent Norden

De kaller seg selv for Den nordiske motstandsbevegelsen, er inspirert av Adolf Hitlers Min Kamp, er uttalte nasjonalsosialister og drømmer om et raserent, totalitært Norden.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) publiserte tirsdag sin årlige trusselvurdering og nevner for første gang Den nordiske motstandsbevegelsen ved navn. PST er bekymret for den nasjonalsosialistiske gruppens økte aktivitet i Norge: «Grupperingen fremstår med økt offentlig synlighet og en tydeligere ledelse.»

– Vi frykter ikke at grupperingen skal utføre terroraksjoner, men er bekymret over hva enkeltindivider kan finne på å gjøre, sier informasjonssjef i PST, Martin Bernsen til Vårt 
Land.

Arven etter Hitler

Den nordiske motstandsbevegelsen har avdelinger i Sverige, Finland og Norge. Den norske avdelingen har «bare» mellom 40 og 50 medlemmer, i Sverige er organisasjonen langt større, med opp mot 200 medlemmer. I Finland ble bevegelsen forbudt ved lov i november, som første organisasjon siden 1970-tallet.

Nazistmiljøet i Norge har ligget relativt brakk siden drapet på Benjamin Hermansen i 2001. Etter at den 15 år gamle gutten ble drept av nynazister fra Boot Boys-miljøet, ble det iverksatt sterkt press fra lokale myndigheter og politi for å bryte opp miljøet, som man i stor grad lyktes med.

I 2003 forsøkte enkelte nynazister fra det fragmenterte Boot Boys-miljøet å etablere en norsk søsterorganisasjon til Den nordiske motstandsbevegelsen, men uten suksess. I 2011 ble det gjort et nytt forsøk og langsomt klarte bakmennene å etablere en organisasjon, som etter hvert knyttet seg til den svenske avdelingen.

– I dag er Den nordiske motstandsbevegelsen nasjonalsosialister som fremstilt i Adolf Hitlers Min Kamp. Bevegelsen er nærmest bokstavtro til denne fremstillingen og forsøker heller ikke å legge skjul på det, sier Jacob Ravndal. Han er forsker ved Senter for ekstremismeforskning ved universitetet i Oslo (C-Rex), og følger høyreekstreme miljøer i Norge tett.

LES KOMMENTAR: Når nazistene marsjerer

Totalitært samfunn

Professor Tore Bjørgo, leder ved samme senter, har fulgt det nynazistiske miljøet i Norge siden 1990-tallet. Ifølge ham vil Den nordiske motstandsbevegelsen skape et repressivt, totalitært samfunn. I dette samfunnet vil såkalte «folkeforrædere»; liberale krefter, forkjempere for multikulturalisme, etablerte politikere og journalister, fratas alle rettigheter.

– Den tradisjonelle antisemittismen gjennomsyrer ideologien. De snakker om den jødiske storkapitalen og om å bevare den hvite rasen. Alt som kan fremme raseblanding er av det onde, og kvinnens rolle er å føde hvite barn, sier Bjørgo.

Målet er å skape en «raseren, nordisk nasjon»:

– De mener de nordiske befolkningene har ett felles genetisk-etnisk opphav, supplerer Ravndal.

LES MER: Nynazister i Norden radikaliseres

Landssvikoppgjøret.

Etter at røyken lettet fra ruinene i Europa etter andre verdenskrig, gjennomførte flere tidligere okkuperte land landssvikoppgjør mot lokale nazister som hadde samarbeidet med de tyske okkupantene.

I Norge ble rundt mer enn 49.000 dømt for å ha begått landssvik. Men Sverige, som var nøytrale under krigen, tok aldri et oppgjør med de nasjonalsosialistiske bevegelsene og partiene som eksisterte i landet.

Både Bjørgo og Ravndal mener svenskenes manglende oppgjør er en forklaring på hvorfor nynazisme står sterkere i Sverige:

– I Norge og Danmark er det å være nasjonalsosialist og patriot i dag en selvmotsigelse. De norske og danske nazistene ble landssvikere, mens Sverige aldri tok det samme oppgjøret med nazismen, forklarer Bjørgo og legger til:

– Der det i Norge i dag er noen titalls aktive nazister, finnes det flere hundre, kanskje tusen, nazister i Sverige. Det store antallet gjør at miljøene er mindre sårbare hvis noen blir fengslet. Og antallet gjør det mer attraktivt å bli med i grupperingene, sier han.

LES OGSÅ: 'Hvit makt' skremmer

Iboende voldspotensial

Ifølge Ravndal anser Den nordiske motstandsbevegelsen ikke terrorisme som et relevant virkemiddel slik situasjonen er i dag - til tross for at organisasjonen har vært involvert i flere voldelige hendelser i Sverige. Han mener likevel at gruppa har et iboende voldspotensial:

– For det første er de ikke prinsipielle motstandere av vold, og utelukker heller ikke bruk av mer offensiv eller dødelig vold i fremtiden. Vold blir også brukt i dag for å skape overskrifter og bygge internt samhold. De organiserer for eksempel treningsleirer der de trener hverandre på knivkamp og andre former for kampsport, sier han.

«Pusher grensene»

Bjørgo forklarer at strategien til motstandsbevegelsen er å hele tiden «pushe grensene» mot det som er ulovlig atferd. Den erfarne forskeren mener likevel at bevegelsen ikke har potensial til å vinne politisk gjennomslag på landsnivå verken i Norge eller i Sverige.

Derimot har bevegelsen fått innflytelse i lokalpolitikken i de svenske småstedene Börlange og Ludvika der medlemmer fra bevegelsen har blitt kumulert inn på listene.

– Når det er kommunestyremøte, møter de mannsterke på tilhørerplass og filmer alle som sier noe de ikke liker for å så konfrontere dem med det. De har forfulgt meningsmotstandere på skremmende måter, noe som har ført til at representanter har trukket seg fra verv, sier han.

I Sverige registrerte bevegelsen seg i 2015 som et politisk parti, og har også fått økt mediedekning i Norge – noe Ravndal er skeptisk til. Resultatet er at bevegelsen den siste tiden har «innbilt seg selv» at den kan nå et bredere publikum:

– I det siste har Den nordiske motstandsbevegelsen ved gjentatte ganger uttrykt en opplevelse av at de har nådd et bredere publikum. Derfor forsøker de seg nå også som politisk parti, med inspirasjon fra Gylden Daggry i Hellas, sier han.

Ravndal tror den konspiratoriske og «spesielle» politiske plattformen, i kombinasjon med at bevegelsene forsøker å mobilisere i relativt velfungerende samfunn, gjør at gruppen likevel har et begrenset potensial som politisk parti.

Vårt Land har ikke lyktes i å oppnå kontakt med Den nordiske 
motstandsbevegelsen.

LES OGSÅ: – Nazismens hjemsted måtte bli Tyskland