Vil ha omkamp om kirkemakt

TRONDHEIM: – Kirkemøtet fremstår som bispedømmerådenes­ felles
møte, ikke som et demokratisk valgt organ for å ivareta hele Kirke-­Norge, sier Geir I. Mykletun, lederen i Sandnes kirkelige fellesråd, til Vårt Land.

Nå har 18 av de største felles-
rådene i Den norske kirke bestemt­ seg for å organisere seg for å få større gjennomslag i kirkepolitikken­, og de vil ha med seg de andre vel 400 fellesrådene på laget.

– Den norske kirke har et stort demokratiunderskudd som innebærer at lokalkirken, menighetsrådene­ og de kirkelige fellesrådene har lite innflytelse. Vi er talerør for dette demokrati-
underskuddet. Vi skal sørge for at interessene til grunnplanet i kirken får gjennomslag, sier Mykletun­.

Karin-Elin Berg, bispedømme-
rådsleder i Borg og medlem i Kirkerådet­, mener kritikken er et bomskudd:

– Vi som utgjør Kirkemøtet­ representerer­ også grasrota i kirken. I bispedømmerådene tenker vi på lokalkirken i nesten alle vedtak vi gjør. I Kirkemøtet er det selvsagt også nødvendig å tenke helhetskirkelig. Det perspektivet mangler man i et fellesråd, sier Karin-Elin Berg som selv har vært leder i to ulike menighetsråd og også har flere års erfaring fra fellesrådet i Oslo.

«Grasrotoppgjør.»

Før helgen var de valgte lederne i 12 av Den norske kirkes største fellesråd samlet til det de kalte et «grarotsopprør». Mens Kirkemøtet foregikk på et hotell et lite steinkast unna, drøftet fellesråds-
lederne hvordan de skal få mest mulig innflytelse i Den norske kirke i tiden fremover.

– Det er vi, de kirkelige felles
rådene, som er den store aktøren i Den norske kirke: Vi representerer 75 prosent av de ansatte, og vi forvalter 70 prosent av økonomien, sier lederen i Oslo kirkelige fellesråd, Jørn Lemvik. Fellesrådslederne mener at de ikke blir hørt og regnet med av kirkeledelsen, og det er de lei av.

– Ivaretar ikke KA, den kirkelige arbeidsgiverorganisasjonen hvor alle fellesråd er medlemmer, deres interesser?

– KA gjør en viktig jobb, og vi vil fortsatt være en del av KA. Men KA har fått flere roller å spille etter at Den norske kirke nasjonalt er blitt et eget rettssubjekt med arbeidsgiveransvar for blant andre prestene. Kirkerådet er nå medlem i KA. Vi ser for oss en ny organisering slik at fellesrådene for eksempel kan bli en slags «bransjeorganisasjon» innenfor KA, sier fellesrådslederen i Sandnes.

Kirkemøtets vedtak i fjor om fremtidig arbeidsgiverorganisering, og Kirkerådets oppfølg-
ing, har skapt stor irritasjon. Fellesrådene­ har stått hardt på for at Den norske kirke skal få én, felles arbeidsgiverlinje, og at alle som arbeider sammen lokalt – inklusive prestene – skal ha samme arbeidsgiver: Fellesrådet. Organets daglige leder, kirke-
vergen, bør være sjef for det hele, mener­ de.

Denne ledelsesmodellen er særlig biskoper og prester sterkt imot. Prestene vil fortsatt, til forskjell fra de andre som arbeider i «lokalkirken», ha bispedømmene som tilsettingsmyndighet.

LES OGSÅ: Øivind Benestad meldte seg ut av Den norske kirke i protest

– Sprik

Karin-Elin Berg oppfatter det sterke engasjementet fra kirkeverger og fellesråds-
ledere som forsøk på 
«omkamp».

– I fjor hadde Kirkemøtet en veldig betent debatt. Her er det stort sprik i kirken, og Kirke-
møtet samlet seg da om det man mente ville være den mest samlende veien videre: Utprøving av ulike modeller. Jeg håper det kan tone ned konflikten. Ingen er tjent med denne type motsetninger. Det håper jeg også representantene fra fellesrådene innser, sier Berg.

De kirkelige fellesrådslederne opplever at kirkeledelsen «har begrenset forsøkene med alternativ nyorganisering så mye som mulig»: – Det virker som om man egentlig er lite interessert i reelle forsøk, sier Geir Mykletun.

– Vi reagerer sterkt på måten­ den omfattende høringen om fremtidig kirkeorganisering ble fulgt opp. 80 prosent av høringsinstansene­ ba om én felles­ arbeidsgiver på fellesrådsnivå. Men det grasrota mente er blitt motarbeidet, sier fellesrådsleder Lars Kristian Stendahl Gjervik i Bergen.

LES OGSÅ: 1.139 meldte seg ut etter ny vigselsliturgi