Vil ha ny debatt om religionsfriheten

– Når det går så langt at man ringer begynnende demente og spør om penger, mens familiene deres ser at de knapt har råd til melk, så blir det nesten en vits å snakke om religionsfrihet, sier Sigmund Voll Ådnøy.

Han er pressekontakt for facebookgruppen «Stans pengepredikantene» og har lenge vært en kritiker av Visjon Norge og Jan Hanvolds praksis med å ta betalt for bønn og velsignelse.

I en kronikk i Aftenposten går han og leder for «Stans Pengepredikantene», Cecilie Erland, hardt ut mot Hanvold og Visjon Norge.

– Vi ønsket å utfordre fagfolk og andre til å ta debatten rundt religionsfrihetens grenser, sier Ådnøy om kronikken.

Regler mot utnyttelse

Selv om religionsfriheten åpner for bred trosfrihet er det i utgangspunktet en rekke regler som innsnevrer hvordan ord kan gå over i handling.

Blant annet slår Lov om alternativ behandling av sykdom fast at kun sertifisert helsepersonell får behandle sykdom. Tidligere i år slo direktør av Forkbrukerrådet Elisabeth Lier Haugseth fast at betalt helbreding over telefon, som bedrevet av predikantene Tom Roger Edvardsen og Svein-Magne Pedersen, er ulovlig.

– Når det er snakk om en profesjonelt organisert virksomhet med sterkt fokus på å ta betalt for forbønn for å helbrede sykdommer, har vi vurdert dette som alternativ behandling, sa Lier Haugseth den gang.

LES OGSÅ: Truet kritikere med politiet

Under angrep

Der Ådnøy og Erland hevder religionsfriheten gir for stor frihet, mener andre at religionsfriheten i seg selv snarere er under angrep. Petter Olsen, som er medieleder i Indremisjonsforbundet, mener man som konservativ kristen i dag gjerne kan få en følelse av at noen ønsker å innsnevre ens religiøse frihet.

– Religionsfriheten er under angrep på flere forskjellige måter, sier han.

– Er det fordi mange er uenige med trossamfunn som Indremisjonen, eller er det fordi det kommer det faktisk lovgivning på banen som gjør det vanskeligere å utøve troen deres?

– Reell frihet innsnevres for så vidt ikke, men det kreves i noen grad større mot og frimodighet til å utøve den.

Det blir med andre ord verre å uttøve religionen sin offentlig, mener Olsen.

– FNs menneskerettighetserklæring slår fast at en har trosfrihet og at man skal kunne utøve religionen sin fritt både privat og offentlig. Likevel er det en tendens at religion i større og større grad blir sett på som en privatsak. Da spesielt om religionen går mot samfunnsutviklingen.

– Så du mener med andre ord at folk er med på religionsfrihet så lenge de er enige med religionens innhold?

– Ja, det er fin måte å oppsummere det på.

LES OGSÅ: KrF skal snakke høyere om kristenarven

Vide grenser

I Aftenposten fikk Ådnøy og Erland svar av jurist og menneskerettighetsforsker Njål Høstmølingen. Han mener at Visjon Norge og andre trossamfunn befinner seg innenfor religionsfrihetens grenser, også når de tar betalt for forbønn. For trossamfunn kan selv organisere hvordan de vil drive organisasjonen – om dette også skal gjøres gjennom innsamling av tiende eller gaver.

Det får han støtte i fra Tore Lindholm, professor emeritus ved Norsk senter for menneskerettigheter ved UiO.

– Er det innenfor religionsfriheten når man eksempelvis oppfordrer til å betale for forbønn?

– Ja. Det er ikke noe brudd på menneskerettighetene, sier Lindholm.

Lindholm mener videre at det skal mye til før man kan gripe inn i forhold som ellers er regulert av religionsfriheten.

– Det må være for å beskytte et spesifikt mål at man griper inn. Da om folks helse settes i fare, at handlingene truer offentlig orden eller krenker god moral. Disse er jo igjen veldig uklare, loven sier jo ikke hva som er god moral.

Dette gjør det vanskelig å fastslå om noen tøyer grensene for hva som faller inn under religionsfriheten eller ikke.

– Når det gjelder mirakelpredikanter og den slags, spørs det. Forteller de menneskene de ber for at de helt sikkert kommer til å bli friske? Hindrer de dem fra å oppsøke helsevesenet?

LES OGSÅ: – Tro ingen unnskyldning for oppdragervold

Ikke under angrep

– Religionsfriheten er under press internasjonalt, men i Norge går det ganske bra, sier Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Hun mener religionsfriheten i Norge i det store og hele står til lags, men at man kan se enkelte tendenser man må være obs på.

– Vi ser en viss styringsiver fra politikere som vil innføre restriksjoner. Blant annet for å sikre likestilling i styrer og demokrati i organisasjonene våre.