Vil ha nasjonal oversikt over hatkrim

Det skriver justisminister Anders Anundsen i et skriftlig svar til nestleder i justiskomiteen, Kjell Ingolf Ropstad (KrF). Etter at Vårt Land fortalte om den kristne konvertitten fra Marokko som ble grovt mishandlet på grunn av et kors rundt halsen, etterlyste Ropstad en sterkere satsing på hatkriminalitet i Norge.

I dag har vi ingen oversikt over kriminelle ytringer, diskriminering og vold mot spesielt utsatte grupper. Ulik praksis for å registrere hatkrimsaker i de forskjellige politidistriktene gjør at vi ikke har en nasjonal statistikk over omfanget.

Dermed får vi ikke kunnskapen vi trenger for å bekjempe problemet, mener Ropstad. Oslo politidistrikt er per i dag det eneste politidistriktet med en egen hatkrim-gruppe.

LES OGSÅ: Norske grupper registrerer hatkrim på eget initiativ

Få anmelder

FNs rasediskrimineringskomité har tidligere refset regjeringen for ikke å ta hatkriminalitet på alvor. Manglende statistikk, lav prioritet i politiet og for få anmeldelser er noen av punktene FN retter kritikk mot.

I sitt svar til KrF-politikeren, skriver Anundsen at regjeringen skal se på hvordan de kan styrke kunnskapen på dette feltet.

Statssekretær Gjermund Hagesæter (Frp) utdyper dette på e-post til Vårt Land.

– Bosted skal ikke ha betydning for hvordan hatkriminalitet forebygges, registreres og iretteføres, og departementet vurderer ulike tiltak for like god registrering i alle landets 12 politidistrikter.

Dette svaret er Ropstad svært fornøyd med.

– Slik situasjonen er i dag er det få som anmelder slike saker til politiet. Mange av dem som blir utsatt for hatkrim har ikke tillit til politiet, og den typen saker ofte blir henlagt. Derfor er det bra at justisministeren vil gjøre noe med dette, forteller han.

Rammer grupper

Også Likestillings- og diskrimineringsombudet ser med interesse på de nye signalene som nå kommer fra departementet.

– Det er positivt at ministeren nå sier at man planlegger å gjøre noe med den inkonsekvente håndteringen av hatkriminalitet, men det burde blitt gjort mye tidligere. Vi er ikke fornøyd med hvordan det har vært til nå, sier likestillingsombud Hanne Bjurstrøm.

– Vi vet veldig lite om omfanget av denne typen kriminalitet og hvordan det påvirker dem som utsettes for det. Personer som gjør disse handlingene ønsker å begrense friheten til en hel gruppe, om det så er homofile, kristne, innvandrere eller andre.

– Det er viktig at samfunnet ser at dette har en større virkning enn bare på enkeltindividet, sier hun.

LES OGSÅ: «Antisemittisk hatkriminalitet må registreres som jødehat»

Inspirasjon fra Sverige

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) har latt seg inspirere av det svenske Bråttsförebyggande rådet (Brå) som skal analysere saker som blir anmeldt til politiet. De fordeler politisakene ut i fra ulike kategorier, som innvandringsfiendtlig, antisemittisk og kristofobisk. Dermed kan de finne frem til trender for at politiet kan sette inn effektive tiltak. Ropstad håper vi får se noe lignende i Norge.

– Derfor er det positivt fra Anundsen når han skriver at han ser med interesse til Sverige, sier han.

Likestillingsombud Hanne Bjurstrøm tror derimot ikke vi trenger å se lenger enn til vår egen hovedstad.

– Jeg tror ikke dette nødvendigvis er tiden for å lage en ny modell. I Oslo politidistrikt fungerer det på en god måte, og der har de satt en standard de andre distriktene kan strekke seg etter. Men vi trenger en lik standard i hele landet, slik at det ikke blir tilfeldig om du får god oppfølging eller ikke, sier hun.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!