Politikk

Vil ha muslimske barneverns­institusjoner

Egne muslimske barneverns­institusjoner kan ivareta minoritetsbarns rett til å bevare sin ­opprinnelige kultur, språk og religion, mener Islamsk Råd Norge. Forskere er skeptiske.

– Vi vet at barnevernet har store tillitsproblemer i innvandringsmiljøer, blant annet på grunn av barnevernets manglende kunnskap om disse miljøene. Å opprette muslimske barneverns­institusjoner vil kunne ­gjøre foreldre trygge på at barna får en oppdragelse i tråd med de verdier de selv står for, sier ­Abdirahman Diriye.

Han er leder i Islamsk Råd Norge (IRN), en paraplyorganisasjon for 33 islamske trossamfunn og organisasjoner i Norge med nærmere 65.000 muslimske medlemmer.

Som Vårt Land tidligere har omtalt har forslag til ny barnevernlov vært på høringsrunde, som ble avsluttet i august. Det er i høringsrunden at IRN kommer med følgende innspill: «Det er viktig at departementet må vurdere muligheten for å opprette muslimske barneverns­institusjoner.»

Føler seg fremmedgjort

I forslaget til ny barnevernslov foreslår Barne- og likestillings­departementet en ny, over­ordnet bestemmelse som tydeliggjør at barnevernet i sitt arbeid skal ta hensyn til barnets kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn. IRN støtter en slik bestemmelse, men mener samtidig at formuleringen «hensyn til» blir for svak og for lett å kunne vike unna når barn skal plasseres utenfor hjemmet.

Som én av flere mulige løsninger for å ivareta minoritets­barns bakgrunn, foreslår de å ­opprette egne muslimske barne­vernsinstitusjoner, «det vil si ­institusjoner med ansatte som har muslimsk bakgrunn og som gir omsorg til barn fra ­muslimske familier». En slik institusjon vil sitte med den riktige, kulturelle kunnskapen og kompetansen som trengs for å ta hensyn til barnets bakgrunn, ­argumenterer IRN i høringssvaret.

– I dag opplever vi at det i ­liten grad blir tatt hensyn til minoritetsbarns bakgrunn ved ­omsorgsovertakelser. Vi har sett eksempler på barn som har vært på institusjon som ikke kan ett ord på sitt eget opprinnelige morsmål når de blir voksne. Dermed føler de seg fremmedgjort i møte med sin biologiske familie. Vi har også opplevd at muslimske barn er blitt servert svinekjøtt som en del av hverdagsmåltidet i lang tid, sier Diriye.

– Hva slags religiøst innhold ser dere for dere at en slik ­institusjon skal ha?

– Det handler ikke om å ha en institusjon som indoktrinerer barn i religiøs lære, men om å legge til rette for en god, norsk oppdragelse som samtidig tar vare på barnas språklige og ­religiøse bakgrunn.

Trygg oppvekst

– Hvor ­religiøst skal innholdet være? Er det snakk om å legge til rette for at barna for eksempel skal kunne be fem ganger om dagen, eller sørge for separate soner for gutter og jenter?

– Den vil være akkurat som alle andre barnevernsinstitusjoner, men med ansatte som ­ivaretar barnets kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn. Hvis systemet selv klarer å ­ivareta det, er det ikke behov for egne institusjoner. Men det gjør det ikke i dag, og derfor dukker spørsmålet opp, sier han.

Diriye understreker at det viktigste ved en omsorgsovertakelse er å sørge for å gi barna en trygg og omsorgsfull oppvekst, samtidig som oppveksten må ivareta barnets bakgrunn.

Anja Bredal ved NOVA og storbyuniversitetet OsloMet er ikke overbevist om at muslimske barnevernsinstitusjoner er en god idé.
Anja Bredal ved NOVA og storbyuniversitetet OsloMet er ikke overbevist om at muslimske barnevernsinstitusjoner er en god idé.

Skeptisk

Forsker Anja ­Bredal ved NOVA og storby­universitetet OsloMet er ikke overbevist om at muslimske barnevernsinstitusjoner er en god idé.

– Jeg er skeptisk til å løse tillitskrisen i barnevernet ved å opprette egne institusjoner og tiltak på religiøst grunnlag, uavhengig av hvilken religion vi snakker om, sier hun, og ­utdyper:

– Vi som mangfoldig samfunn står overfor utfordringer når det gjelder grupper som blir diskriminert og holdt utenfor fellesskapet. Den utfordringen løser vi best ved å tenke fellesskapsløsninger der variasjon og mangfold inkluderes, ikke segregeres.

Hun påpeker samtidig at ­barnevernet generelt bør ­styrke sin kompetanse på ­barnas språklige, ­kulturelle og ­religiøse bakgrunn. Det er helt nødvendig for å sikre like­verdige offentlige ­tjenester, også innen barnevernet, ­mener hun.

Vanskelig

Veronika Paulsen, seniorforsker ved NTNU Samfunnsforskning, har heller ikke tro på egne institusjoner med bakgrunn i religion og at slike institusjoner kan løse tillits­utfordringene.

– Det som er viktig når man skal utforme institusjoner er at institusjonene skal møte barn og unges helhetlige behov for omsorg og oppfølging. Da er blant annet ivaretakelse av religion en viktig del av denne helheten, sier hun.

Paulsen påpeker at det i dag finnes ulike institusjoner med bakgrunn i unges utfordringer og behov, blant annet for unge med alvorlige atferdsvansker, unge med store psykiske utfordringer og utfordringer knyttet til rus.

– Hvis man skal opprette ­institusjoner med bakgrunn i religion, vil det være vanskelig å sikre spisskompetanse på barnas behov og deres utfordringer. Det vil i tillegg være en fare for at en del unge må flytte langt unna hjemstedet sitt.

LES MER:

Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk