Vil ha granskning av norsk terrorist

Etter 22. juli-terroren forlangte politikerne og folket svar. Hvordan kunne dette skje? August 2012 leverte 22. juli-kommisjonen sin knusende utredning, som avslørte svikt på en rekke punkter.

Året etter spaserte fire menn inn på Westgate-kjøpesenteret i Nairobi og begynte å skyte. Én av dem var den norske 23-åringen Hassan Dhuhulow. Først fire dager senere var det over. 67 mennesker var døde.

LES OGSÅ: Selger barneklær med IS-logo

Etterlyser kommisjon

En av Norges verste terrorister etter krigen utløste aldri noen granskning eller ubehagelige spørsmål, skriver Minerva-journalist Lars Akerhaug i sin nye bok om Dhuhulow, En norsk terrorist: portrett av den nye ekstremismen. Der tar han for seg nordmannens radikaliseringsprosess.

Overfor Vårt Land etterlyser Akerhaug en granskingskommisjon.

– Jeg mener vi skylder de døde å gjøre vårt. En kommisjon må se på skoleverk, kommuner, lovverk, PST, politi – og foreslå tiltak. sier han.

Gikk galt

For Dhuhulows radikaliseringshistorie, er en historie om svikt i alle ledd, hevder Akerhaug. Han mener varsellampene burde blinket flere ganger:

• Da Dhuhulow fra slutten av ungdomsskolen raskt endret klesstil og adferd, ble dypt religiøs og opptatt av politiske tolkninger av islam.

• Da han leverte en skolestil, inspirert av filmen Black Hawk Down, der han var et militsmedlem som dreper en soldat.

Skole- og integreringssystemet stod tilsynelatende «uvitende og hjelpeløse og så på Hassans radikaliseringsprosess», skriver Akerhaug.

Fortsatt mangler kommunale veiledere om «forskjellen på å være muslim, og det å være radikal islamist eller ekstremist», ifølge forfatteren.

LES OGSÅ: 30.000 fremmedkrigere antas å ha sluttet seg til IS

Lovverket

Da Dhuhulow etter hvert havnet i PSTs søkelys, manglet de lovhjemmel for å gripe skikkelig inn. Ifølge Akarhaug visste de at Dhuhulow skulle reise for å slutte seg til al-Shabaab, men kunne ikke stoppe ham.

«Ser jeg ut som en terrorist?», sa Dhuhulow til PSTs utsendte ved gaten, og gikk inn på flyet. Slike scener har utspilt seg igjen og igjen ved Oslo Lufthavn, ifølge Akerhaug, som kaller det skremmende.

Han mener lovverket må endres, så PST får videre fullmakter – både generelt og for å unngå slike flyplasscener.

– Det er det viktigste strakstiltaket. Det løser ikke alt, men vil gjøre PSTs oppgaver litt enklere. I Norge er det lettere å reise uten å bli tatt, og mindre fare for straff ved retur, enn i mange andre land, sier Akerhaug.

I 2013 gjorde Norge det straffbart å forberede å begå, eller medvirke til å begå, fremtidige terrorhandlinger. Og PST har hjemmel til å overvåke folk før slike forberedelser er påbegynt for å forebygge, får Vårt Land opplyst av advokat John Wessel-Aas.

Men PST må bevise tilslutning til en gruppe som står på FNs terrorliste, påpeker Akerhaug

– Problemet er at det ikke er nok å vite at noen har tenkt å reise for å slåss, sier forfatteren, som mener PST som oftest vet dette.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Fornøyd PST

Men PST ønsker seg ikke lovendringer, sier seniorrådgiver Martin Bernsen:

– Vi konsentrerer oss om å bruke lovene vi har, som vi er fornøyd med og har begynt å bruke det siste året.

Dagens lovverk fungerer, ifølge Bernsen, som viser til pågripelsen av en mann på flyplassen i Gøteborg i den såkalte Rolfsen-saken.

Han tror det er begrenset hva PST kan få ut av Dhuhulows historie nå. Trusselbilde og lovverk har endret seg kraftig, og PST vier feltet mer oppmerksomhet. Bernsen har ingen kommentar til forslaget om en kommisjon.

Lunken statssekretær

Statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp) i Justis- og beredskapsdepartementet har ingen planer om en granskningskommisjon.

– Det har skjedd veldig mye siden da, og det er mer oppmerksomhet om temaet. En kommisjon kan det sikkert være grunner for. Men 22. juli-kommisjonen hadde en veldig spesiell rolle og er annerledes.

På spørsmål om forslaget om en lovendring for å gjøre det lettere å hindre folk i å reise for å kjempe, svarer Brein-Karlsen at en prosess er i full gang, «som vi har kommet ganske langt med».

– Men det er ikke bare å innføre det på dagen, for det er vanskelige avveininger som må gjøres. Det går på internasjonale forpliktelser, regler som for krig. En må finne en innretning som treffer akkurat de som vil begå kriminalitet – verken flere eller færre, sier Brein-Karlsen.

LES OGSÅ: Hun ble solgt som sex-slave av IS

Noe bedring

Også Akerhaug sier PST har fått videre fullmakter, men mener altså at det må mer til. Vannskillet gikk i 2012, da PST gikk offentlig ut og advarte om terrorfare.

– Det er en helt annen årvåkenhet i dag. Tidligere hang skyggen fra Lund-kommisjonen over PST, og de var langt mer forsiktige, sier han.

Mange av de som ville reise til for eksempel Syria for å kjempe, har alt reist. Om de utgjør en fare når de vender hjem, vet vi først om 5- 10 år, mener Akerhaug.

Det har ikke lykkes Vårt Land å få en kommentar fra opposisjonens justispolitikere. De svarer enten at de kan for lite, at de vil lese boken først, eller at de ikke har tid.