Nyheter

Vil ha folk hjem for å stemme over abortlov

Irer i utlandet blir oppfordret til å komme hjem for å stemme.

25. mai skal Irland stemme over om de vil beholde den åttende tilleggsparagrafen i grunnloven som sterkt begrenser abort. Stemmer de nei, vil den bli opphevet og nasjonalforsamlingen overlatt til å lage lovene. Irland har Europas strengeste abortlov, det er lovlig kun i de tilfellene morens liv er i fare.

Nå oppmuntres utflyttede irer å komme seg hjem og stemme: – Denne folkeavstemningen kan bli vunnet eller tapt med én stemme, så hver stemme teller. Så kom hjem, oppfordrer Claire McGowran, som jobber for å endre loven.

Personlig oppmøte

Rundt 40.000 av de totalt 750.000 irene som bor utenfor landet, er stemmeberettigede i denne folkeavstemningen. Bare de som har oppholdt eg utenlands i 18 måneder eller mindre, og som har som intensjon å flytte tilbake til Irland, kan få stemme. De må dessuten registrere seg på forhånd og møte opp personlig, skriver The Guardian.

Derfor har tilhengerne av å endre loven trappet opp kampanjen for å få de 40 000 hjem. Mange ønsker den samme stemningen som preget landet i 2015, da Irland ble det første landet i verden som legaliserte likekjønnede ekteskap ved folkeavstemning. 62,1 prosent sa ja. Den gang kom utenlandsboende i tusentall hjem for å stemme. Emneknaggen #HomeToVote ble brukt både i 2015 og 2018.

Fra Australia

– Vi har hørt om irer som kommer fra Australia og Sørøst-Asia til Irland for å stemme. At folk er villige til å reise tusenvis av mil, viser styrken i ja-kampanjen, sier Claire McGowran til The Guardian. James Hooper, som har laget en kampanjefilm for målgruppa, sier han ønsker å engasjere slik at det blir en «bølge av folk som kommer hjem, som har felles mål». Og at han vil gjenskape energien fra den forrige folkeavstemningen. Da var det hele 3,2 millioner irer som deltok, og bare i én valgkrets stemte flertallet imot. På landsbasis hadde nei-siden 37,9 prosent av stemmene.

LES KOMMENTAR: Omkamp om Europas strengeste abortlov

Reiser til Storbritannia

Tilleggsparagrafen, som det skal stemmes over, ble vedtatt i 1983. Den forplikter myndighetene til å forsvare både morens og det ufødte barns liv på lik fot. Flere tusen irske kvinner reiser av den grunn hvert år til Storbritannia for å få abort, og man regner med at rundt 170 000 kvinner har reist til Storbritannia siden 1983 for å få utført abort. Rundt 2000 kvinner tar abortpiller, som de har fått tak i ulovlig på nett.

Meningsmålingene viser at det går mot et ja til å forandre loven. Siste ukes måling viser 47 prosent sier ja, mens 28 prosent vil stemme nei. En av fem er sier de er usikre, skriver Irish Times. Den sterkeste støtten for å endre loven kommer fra folk i byer, unge, kvinner, og folk med høy inntekt.

Statsministeren Leo Varadkar sier han støtter en opphevelse av tilleggsparagrafen.

LES OGSÅ: England tilbyr nordirske kvinner gratis abort

Kirka ber om nei

Den katolske kirke, som fremdeles står sterkt, har bedt sine følgere om å stemme nei. I et hyrdebrev ba de landets katolikker om å «arbeide aktivt» for å hindre at det blir et ja i mai. I uttalelsen fra biskopene heter det blant annet: Vi mener at å endre paragrafen ikke vil ha annen effekt enn å eksponere det ufødte barn for enda større risiko. (...) Vi vil derfor oppmuntre dere, som medlemmer av den menneskelige familie, å jobbe aktivt for å beholde retten til liv i grunnloven. For likhet, rettferdighet og medfølelse for alle.»

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter