– Flere steder eksisterer prostiet, kommunen og fellesrådet på ett og samme nivå. De er geografisk ensbetydende. Her kunne man med fordel forenklet, sier Helge Kristoffersen, som er nestleder i Høyland menighetsråd og medlem i Åpen Folkekirke.
Fra talerstolen på årsmøtet til Åpen folkekirke forrige helg tok han til orde for at Den norsk kirke (Dnk) bør ta tydeligere grep for å forberede seg på trangere tider. Dnk befinner seg i en omfattende omstillingsprosess, hvor arbeidet med en ny tros- og livssynslov pågår for fullt, og i 2020 trer en ny kirkeordning i kraft. Kristoffersen er derfor ikke alene om å mane kirken til å ta grep for å komme utviklingen i møte.
– Vi må vurdere strukturelle endringer og da fortrinnsvis forenklinger for å få en kirke som er bedre i stand til å løse sitt oppdrag, sier Hallgeir Elstad, prodekan ved Det teologiske fakultet.
LES OGSÅ: Åpen folkekirke holder på kampsaken
Vil kutte prostiet
Kristoffersen er særlig bekymret for synkende dåpstall og viser til at framskrivinger viser at tallene kommer til å synke betraktelig i tiden framover.
– Dette er direkte knyttet til økonomi, fordi dåpen er vilkåret for medlemskap og medlemskap danner grunnlag for økonomisk tildeling. Da må vi tenke på hvordan vi skal bruke pengene. Alle mener at man må bruke pengene mer effektivt, og at flest penger bør brukes lokalt der en er nærmest medlemmene, sier han.
Dnks organisasjon er nå inndelt i flere geografiske nivåer som lokalmenighet, fellesråd, prosti og bispedømme. Av disse er det kun prostiet som ikke har et folkevalgt organ, og som bør ligge tynnest an i en effektivisering, mener Kristoffersen.
– Vi må opprettholde de lokale soknene, og det må definitivt være bispedømmer. Det må være rom for regionalstyring. Da er det gjerne prostiene som lever farligst, sier han.
LES OGSÅ: Kirkens hus må flytte på grunn av høye leiepriser
Økonomiske utfordringer
Hallgeir Elstad mener flere ledd i Dnk kan forenkles. Blant annet hevder han det er en kjennsgjerning at de sentralkirkelige rådene er styrket med ansettelser de siste årene.
– Papirbunkene vokser stadig. Det er definitivt et behov for å gjøre strukturelle endringer slik at organisasjonen blir mindre tungvint og komplisert. Dnk må gjøre bestemte prioriteringer, som å styrke førstelinjetjenesten, sier han.
– Du nevner papirbunker. Er for kompliserte strukturer blitt en hemsko for kirken?
– På sikt vil det ikke være bærekraftig. De strukturene man har nå er utviklet på statskirkens premisser. Når kirken skal bære ansvaret uten staten må man tenke mer på å redusere, eller endre på strukturen for å gjøre den mindre byråkratisk, sier han.
LES OGSÅ: Liturgidebatten: Frykter folkekirke uten folk
Ikke lenger statskirke
Elstad er usikker på om en ny kirkeordning vil ta store nok grep for å møte fremtidens utfordringer.
– Vi har bare flyttet på en modell vi allerede har som er tilpasset en statskirke. Vi har ikke tatt realitetene innover oss: Hva det vil si å være en kirke som ikke er tilknyttet staten. Vi må tenke enda mer radikalt med tanke på de utfordringene som fremtiden vil stille oss ovenfor, sier han.
– Burde man desentralisere og gi mer makt til de kirkelige fellesrådene?
–Det er viktig med maktbalanse. Det er ikke en god idé å overføre alt arbeidsgiveransvar til de kirkelige fellesrådene. Samtidig er det klart at man må prioritere å ha tilgjengelige ressurser alle steder i landet, dersom vi fortsatt ønsker en landsdekkende folkekirke, svarer Elstad.