Vil gjøre kirker til grendehus

– Det er mange som ønsker seg et fellesskap i lokalsamfunnet sitt. Vi tenker da at man kan bygge videre på fellesskapet som allerede er i menigheter og kirkebygg, sier Joakim Skajaa, sivilarkitekt og leder for Oslo Arkitektforening.

Sammen med Frida Maureen Hultberg, også arkitekt, har han tatt til orde for å omgjøre nedleggingstruede kirker til grendehus.

Tas ut av bruk

I april ble det bestemt at ni kirker i Oslo skal nedlegges. Kirkene skal fortsatt være i Den norske kirkes eie, men leies ut til andre som ønsker å ta dem i bruk. Blant annet har Bredtvet kirke lenge vært på utlån til Den katolske kirke i en lignende ordning.

– Vår tanke var at når muligheten først melder seg, så kan man være litt mer offensiv i hva man ser for seg at man bruke kirkebyggene til, forklarer Skajaa.

I en kronikk i Aftenposten viser Skajaa og Hultberg til Absalonkirken i København som i 2013 ble foreslått nedlagt. Kirken ble kjøpt av en privat kjøper og omgjort til et folkehus hvor man blant annet kan spise fellesmiddag syv dager i uken til en billig penge, delta på filmkvelder og drive yoga.

– Tror du noen kan reagere på slik bruk av et sakralt rom?

– Jeg ser ikke noen motsetning mellom kirkerommet som sakralt og bruk til fellesmiddag og den slags. Men man må selvsagt respektere rommet.

Passende bygg

Skajaa er klar på at også andre forlatte bygg kan brukes. Men han mener kirkebygg er optimale.

– Kirkebygg har en spesiell tilknytning i lokalmiljøet som kan utnyttes og ivaretas.

– Er dette noe dere har tenkt å jobbe med selv, og har dere tenkt å få med andre aktører?

– Vi har tenkt å jobbe med det selv, ja. Og vi er allerede i samtale med andre aktører som er interessert i å få til noe.

Historie- og kunnskapsløst

– Dette er jo noe lignende det vi jobber med og gjør allerede. Det de beskriver med middager og den slags, sier kirkeverge Robert Wright.

Wright er selv medlem av Styringsgruppen for Kirkebruksplan som har lagt frem rapporten hvor de ni kirkene foreslås nedlagt.

– Det er historieløst og kunnskapsløst, og jeg tror ikke de har satt seg godt nok inn i saken. De vil avkristne kirkene og ha en mye tydeligere samfunnsprofil. Jeg synes jo at man kan kombinere det samfunnsmessige og kirkelige.

Wright kan fortelle at et konkret forslag til hva som skal gjøres med kirkene vil komme i løpet av måneden, men at det vil være lignende det som allerede foreligger i rapporten fra april. I den foreslås kirkene som kan legges ned, og hvilke styrker disse har som kan utnyttes ved utlån. Han kan forsikre at selv om de ni kirkene foreslås utlånt, så vil de fortsatt være kirker eid av Den norske kirken.

– Det er snakk om brukskirker, og de har mange rom som brukes til mye forskjellig, sier Wright.

Gjør mer

Skajaa er på sin side klar på at mye bra samfunnsrettet allerede gjøres i kirken.

– Vi vet selvsagt ikke alt som gjøres i kirken i dag. Det må vi bare si. Det er heller ikke tvil om at det gjøres mye bra allerede. Men det kan kanskje gjøres enda mer.

Blant kirkene som foreslås å leie ut finner man Østre Aker kirke. Sokneprest i Østre Aker og Haugerud menighet, Carsten Schuerhoff, nøler når han blir spurt om hva man kan plassere i kirken av utenomkirkelige aktiviteter.

– Det er en spennende tanke med grendehus. Vi skal pusse opp menighetshuset vårt, og i den sammenheng har vi vært i kontakt med velforeningene i området. De er interesserte i grendehusfunksjonen, men jeg vet ikke med kirken.

Schuerhoff forteller at man uansett utfall i nedleggelsessaken vil fortsette med gravferd og andre seremonier i kirken. Østre Aker kirke er en av to nedleggingstruede kirker hvor det foreslås å fortsette med enkelte seremonier. Dette gjør at man må ta enkelte hensyn.

– Kunne man frigjort plass til eksempelvis en helsestasjon i kirkebygget?

– Frislipper man hele Østre Aker kirke kan man vurdere mye forskjellig, men så lenge man fortsetter med seremonier er det man mange hensyn å ta.