– Jeg vil så gjerne gi dem en fin sommer, så de kan føle at de har vært på litt ferie de også og har noe å fortelle når de kommer tilbake på skolen, sier Sigrun.
Hun og samboeren har fire barn mellom fire måneder og tolv år. Familien har hatt det svært trangt økonomisk etter at de begge kom på sosialstønad. På det verste spiste ikke hun og samboeren mat på to uker, det var ikke nok til alle. Til slutt måtte hun spørre om hjelp, og kom i kontakt med organisasjonen «Hjelp oss å hjelpe».
– Jeg tror det er vanskelig for andre folk å forstå hvordan det er når du må snu på hver krone, sier Sigrun.
LES OGSÅ: – Ferie er bare et plaster på såret
Vet de er fattig
Onsdag fortalte Sigrun, som ikke ønsker å stå frem med fullt navn, historien sin i Fredriksstad Blad. Den økonomiske situasjonen har blitt bedre siden hun tok kontakt med hjelpeorganisasjonen. Men en ferie har de ikke råd til.
– Barna er vant til at vi har dårlig råd. Det er jeg som tenker på det.
Hun understreker at det ikke handler om misunnelse.
– Jeg unner andre å ha det fint og kose seg. Vi trenger ingen flott ferie. For oss er en hyttetur eller en tur med danskebåten en stor opplevelse. Men det er helt urealistisk økonomisk, sier hun.
Kunne sluppet
Familien er ikke alene. 84.000 barn lever i familier med inntekt under fattigdomsgrensen i Norge, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Andelen har økt år for år siden 2001.
– Noe av økningen henger nok sammen med reduserte stønader til barnefamilier. Først og fremst at barnetrygden har blitt mindre verdt, fordi den ikke har blitt økt på mange år. I tillegg er småbarnstillegg og søskentillegg fjernet, sier Jon Epland, seniorrådgiver i SSB.
LES OGSÅ: Rekordmange vil hjelpe
Han mener mye av fattigdommen kunne vært unngått.
– Våre tall viser at dersom barnefamiliene hadde fått like mye i barnetrygd i dag som de gjorde på slutten av 1990-tallet, ville mange av barna sluppet å havne under lavinntektsgrensen, sier Epland.
Forverring
Han tror situasjonen vil bli verre med den stigende arbeidsledigheten.
– Erfaring fra tidligere perioder der arbeidsledigheten har økt, viser at det er sannsynlig at det vil bli flere fattige barn. Vi så det samme tidlig på 2000-tallet. Da økte også ledigheten, sier Epland.
Innvandrerbakgrunn
Barnefattigdommen er derimot svært ulikt fordelt mellom samfunnsgrupper. Barn med innvandrerbakgrunn er en stor del av statistikken. Og det er her andelen fattige barn øker.
– Familiene deres har ofte svakere tilknytning til arbeidsmarkedet. I tillegg er familiene oftere større og det blir flere å dele inntektene på, sier Epland.
For barn uten innvandrerbakgrunn har andelen fattige der-imot ligget relativt stabilt siden tusenårsskiftet.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Får låne hytte
Sigrun valgte å stå frem med sin historie for å vise frem hvordan det er å leve som fattig i dag.
– Jeg tror det er vanskelig for folk å forstå hvordan det er å måtte snu på hver krone. At det å gå på skoleavslutning kan gjøre at jeg ikke kan spise middag neste dag, sier hun.
Etter at hun sto frem i Fredrikstad Blad har det derimot strømmet på med tilbakemeldinger. En dame ringte hjelpeorganisasjonen og ville låne familien hytta si i fire dager.
– Det er helt overveldende, nå kan vi reise på ferie, sier Sigrun glad.