Politikk

Vil forhåndsgodkjenne diskriminering

Ti bud skal bedre norsk integrering. Ett innebærer mer likestilling i trossamfunn, hvis ikke kan pengestøtten ryke. – Heller gulrot enn pisk, svarer lederen i Samarbeidsutvalget for tro og livssyn.

– Vi er enige om at integrering er en av vårt tids største utfordringer, og hvis vi ikke lykkes på dette området, vil Norge ha store utfordringer i årene som kommer, sier Marte Gerhardsen, leder i Tankesmien Agenda.

Sammen med representanter for Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har hun utformet ti nye bud for bedre integrering av innvandrere. Forslagene har ingen formell forankring i de fem partiene, men hver enkelt representant stiller seg bak dem. Med på arbeidet har de også hatt med seg fire forskere fra ulike institusjoner.

De ti budene omhandler blant annet bosetning, arbeidsliv, skole og forebygging av parallellsamfunn. Ett av budene, nummer 8, er viet trossamfunn.

KOMMENTAR: – Ikke tilfeldig at Agenda inviterer KrF og Venstre

Likestilling

– Religion og livssyn har sin naturlige plass i integreringen. Når det er sagt ønsker vi gjennom dette arbeidet å sette individet - ikke grupper - i sentrum for integreringen, sier Bård Vegard Solhjell, stortingsrepresentant for Sosialistisk Venstreparti (SV) og leder av utvalget.

Det åttende budet lyder som så: «Bedre tilbud og tydeligere forventinger til religiøse trossamfunn». Det innebærer blant annet at kravene om en teologisk dispensasjon fra likestillingsloven skjerpes:

Utgangspunktet skal være at likestillingsloven følges. Ønsker man dispensasjon fra den i forbindelse med for eksempel en ansettelse, må trossamfunnene aktivt søke om det og samtidig gi en teologisk begrunnelse «i stedet for å få blankofullmakt». I dag kan stillinger lyses ut med krav til for eksempel tro, kjønn eller samlivsform, og aktørene må først begrunne dette teologisk dersom noen klager på utlysningen.

LES MER: Fastlegen spør sjelden om alkohol

Vanskelig sak

– Jeg har vært ærlig om at dette har vært en av de vanskelige sakene, men for meg handler det om å hjelpe trossamfunnene til å konkretisere argumentene sine, sier Dagrun Eriksen, som har representert KrF i utvalget.

– Ren diskriminering må ikke kunne skjule seg bak en teologisk begrunnelse. Jeg opplever at vi gjennom dette arbeidet har fått en økende bevissthet rundt dette.

– Med dette sier dere indirekte at teologi kan rettferdiggjøre diskriminering. Har det vært vanskelig å gå med på, Solhjell?

– Nei, vi er for at man med en teologisk begrunnelse kan få dispensasjon fra likestillingsloven. Vi vil for eksempel ikke bestemme at moskeene skal ansette kvinnelige imamer, sier Solhjell i SV.

LES MER: Ber regjeringen rydde i asylreglene


10 bud for bedre integrering

1. Integrering fra dag én

2. Rask og spredt bosetting av flyktninger

3. Felles verdier for alle

4. Alle må delta

5. Bedre kvalifisering for å få innpass og utvikling i arbeidslivet

6. Arbeidslinja skal styrkes

7. Bruk skolen, vår viktigste integreringsarena

8. Bedre tilbud og tydeligere forventinger til religiøse trossamfunn

9. Nulltoleranse for rasisme, diskriminering og hatkriminalitet

10. Aldri


«Tydelige forventinger»

Utvalget foreslår å kutte den offentlige pengestøtten til de trossamfunnene som bryter diskrimineringsloven utover dispensasjonsreglene.

– Trusler om å miste statstøtten er ikke et godt utgangspunkt for noen som helst politikk, sier Ingrid Rosendorf Joys, rådsleder for Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Hun mener det er åpenbare kontaktflater mellom religions- og integreringspolitikk, og at god religionspolitikk kan legge til rette for god integrering.

– Vi har lang tradisjon i Norge for gode og inkluderende støtteordninger og god dialog mellom det frivillige og det offentlige. Jeg tror gulrot er bedre enn pisk her.

LES MER: Advarer mot kristne parallellsamfunn

Mer bevisst

Joys er usikker på hvor mange trossamfunn som bruker dispensasjonen fra likestillingsloven, men antar at de fleste unntakene allerede har en teologisk begrunnelse.

– Da vil det virke både byråkratiserende og litt pussig at man skal søke om å få benytte seg av en menneskerett, sier hun og viser til retten til fri religionsutøvelse.

– Når det er sagt er det viktig at tros- og livssynssamfunnene er bevisst på at likestillingsloven i mange tilfeller også gjelder dem. Vi må bli oppmerksom på - også internt - hva som er teologi, kultur og rett og slett dårlige holdninger.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk