Vil fjerne KrF som portvakt for Venstre

– Vi er lei for at KrF ikke en gang ville prøve å se hva de kunne få ut av valgresultatet. Men KrFs nei satte også Venstre i en ny situasjon, sier Grande.

Tirsdag starter regjeringsforhandlingene med Høyre og Frp. I dette intervjuet med Vårt Land forklarer Grande utfyllende om hvorfor hun mener regjeringsdeltakelse er nødvendig for å gi Venstre innflytelse de neste fire årene.

KrFs opptreden etter stortingsvalget ble avgjørende:

– Da KrF ikke ville ha noe annen forpliktende avtale med regjeringen utenom budsjettforhandlingene, så betød jo valgresultatet at all makten Venstre til slutt kunne få måtte gå gjennom KrF, sier Grande.

Nytt landskap

At KrF ville være partiet som silte Venstres gjennomslag, bidro etter det Vårt Land forstår mye til å myke opp holdningen til Frp-samarbeid innad i Venstre. For selv om det ble ikke-sosialistisk seier i høst, ble det borgerlige landskapet endret sammenlignet med valget i 2013:

Høyre og Frp hadde ikke lenger noe flertall med enten Venstre eller KrF alene. KrF er på vippen – og kan blokkere et helt sett av saker fra de andre tre.

– Dere fryktet altså at KrF ville bli portvakten for Venstres politiske markeringer?

– Ja, vi måtte ha med oss KrF i alt vi skulle få til. Men dersom vi går inn i en regjering med Høyre og Frp, så kan vi danne flertall med SV, KrF, Ap og Sp hver for seg. Da har vi større valgfrihet overfor Stortinget, forklarer Grande.

LES OGSÅ: Trist julegave til sentrumspartier – gallupanalyse

«KrF hoppet av»

Rett etter valget ga landsstyret i Venstre tydelige signaler til egen partiledelse: De ville ha KrF med inn i et flertallssamarbeid de ikke-sosialistiske partiene imellom.

Men KrFs eget samarbeidsvedtak sperret for å regjere sammen med Frp. Og KrFs ledelse var ikke innstilt på å revurdere vedtaket – og sjekke ut en flertallsregjering.

– Vi gikk til valg på å jobbe for en Høyre/KrF/Venstre-regjering. Dette fikk vi jo aldri prøvd – og det er vi lei oss for. KrF hoppet jo av valgnatta. Men når du går til valg på en statsminister, slik vi gjorde, er vi jo forpliktet til å sette oss ned for å snakke sammen, forklarer Grande.

Engstelig for Frp

Da KrFs nei, ifølge Grande, umuliggjorde Venstres løfte nummer én – en regjering av Høyre/KrF/Venstre – måtte i alle fall løfte nummer to holdes: Snakke sammen om makt på borgerlig side. Også uten KrF ved bordet.

– Vi er oppriktig lei for at KrF hoppet av samtalene før vi fikk sjansen til å prøve dette ut, sier Grande.

Og sonderingene som fulgte mellom Høyre, Frp og Venstre ga det Grande kaller «en egen dynamikk». Samt et ønske om å lykkes.

– Både Venstre og statsministeren ønsker å lykkes. Men jeg er litt engstelig for den tonen som Frp har hatt de siste ukene. Jeg håper jo at også Frp vil at Venstre skal være med i regjeringen. Alle tre må ønske seg dette om vi skal ha noe håp om å komme i havn.

Like før jul vakte det oppsikt da Erna Solberg kjølte ned inntrykket av at regjeringsforhandlingene ville ende med enighet.

– Statsministeren ga bare en virkelighetsorientering. Mange trodde at vi nærmest var ferdige med å forhandle, men vi er veldig langt fra det.

LES OGSÅ: SV er den store vinneren i ny måling

Dobbelt-slitt?

Kritikere i Venstres egne rekker har i sosiale medier reagert på at det er en mindretallsregjering som partiet søker seg til. De frykter at partiet utsetter profilsaker for slitasje i internkamp med Høyre og Frp og etterpå for ny slitasje gjennom forhandlinger om flertall i Stortinget.

– Kan ikke nettopp dette gi dobbelt slitasje for Venstre?

– Er det noe Venstre har veldig lang erfaring med, så er det å sitte i mindretallsregjering. Vi må tilbake til Gunnar Knudsens tid for å finne et Venstre i flertallsregjering, svarer Grande.

Gunnar Knudsen var statsminister i to perioder, den siste fra 1913-1920.

– En mindretallsregjering gir partiet Venstre større valgfrihet enn om vi bare får til ting når KrF er enig med oss. Og om vi eksempelvis får dratt regjeringen i en grønnere retning, ser jeg ikke for meg at SV skal påføre oss et nederlag i Stortinget.

Angreknapp

Denne romjulen har nøkkelfolk i Venstres apparat forberedt seg til forhandlingsstart tirsdag. Det vil trolig gå flere uker før resultatet er klart.

Flere Venstre-profiler som var i tvil om regjeringsveien har uttalt at man har jo en retrettmulighet – en runde nummer to: Si nei dersom selve forhandlingsresultatet ikke blir godt nok.

– Men garvede politikere med ulik partifarge sier gjerne at «bordet fanger» i slike forhandlinger. Setter man seg ned ved bordet, har man ikke lenger noe valg?

– Garvede forhandlere eller andre har jo ikke vært med på denne typen forhandlinger. Forhandlinger er alltid forskjellige. Det er ny mark vi skal pløye, svarer Grande.

LES OGSÅ: Erna kjøler ned blågrønt regjeringsløp

By-seier?

Innad i Venstre har motstanden mot regjeringsforhandlinger gått på kryss og tvers. Vårt Land skrev en tid tilbake om profiler i Distrikts-Venstre som fryktet regjeringsveien ville svekke sjansene til å kunne stille lister foran kommunevalget i 2019. Mens andre bygdeprofiler har sagt: La oss forsøke.

– Hva sier du til påstanden om at det var «By-Venstre» som i år vant over «Distrikts-Venstre»?

– Dette er jo feil. Saken er mye mer sammensatt. Du finner urbane Venstre-lag som er kritiske – og distriktskrefter som sier ja. Om man er for eller mot preges nok av at hva slags erfaringer man selv har med Høyre og Frp lokalt.

Sp var først

– Et Venstre med to blåblå i regjering vil vel være et farvel til sentrum og fullføre en todeling av norsk politikk?

– Venstre vil alltid forsøke å presse politikk inn mot sentrum. Spillet mellom partiene og blokkene er underordnet. Skal du få til noe i Stortinget, er det tallet 85 – mandatene som trengs til et flertall – som betyr noe.

– Men kan det igjen oppstå noen regjering fra midten i norsk politikk?

– Det første sentrumspartiet som lenket seg til en sideløsning, var Senterpartiet. De er godt plantet i fanget til Ap og har vært det i ti år. En ny sentrumsregjering er ikke sannsynlig på en stund, svarer Venstre-lederen.

LES OGSÅ: «Venstre splittet om fremtiden» – analyse av regjeringsvalget

Sosialliberal, igjen

Kort etter at Venstres landsstyre midt i advent sa ja til å forhandle regjering med Frp, tok både Grande og partifeller nærmest i kor i bruk merkelappen «sosialliberal» om Venstres politikk. I snart ti år har partifolk nøyd seg med begrepet «liberal».

– Er gjeninnføring av «sosialliberal» en retorisk gimmick for å dempe inntrykket av noe usosialt ved samarbeid med de blåblå?

– Da jeg ble partileder, var vi en situasjon der eksempelvis SV snakket om liberal sosialisme, Civita ble bygget på liberal konservatisme, Aps tenketanker snakket om det liberale sosialdemokratiet og Sps Ola Borten Moe holdt på med agrarliberalisme. Da prøvde alle å ta fra Venstre partiets liberale ståsted.

– Og Venstre er altså nå et sosialliberalt parti?

– Ja. Det har vært viktig for oss å ta begrepet tilbake. Nå er det ingen andre som kaller seg liberale lenger – og vi kan få frem bredden i en sosialliberal tradisjon. Vi skal snakke om Venstre som et sosialliberalt parti.