– Dersom medborgere blir skjøvet­ ut og gjøres til innvandrere igjen, så skjer det noe galt i samfunnet vårt. Og det skal ikke skje på min vakt, sier Ap-leder Støre.

Vårt Land møter sentrale parti­ledere foran innspurten i valgkampen, og i dette intervjuet snakker Aps statsministerkandidat blant annet om:

Å få parkert splittende høyrepopulisme i innvandringspolitikken.

Sitt løfte om å kjempe for søndagen som felles fridag.

At en stemme til Venstre er en stemme til Frp – og Sylvi Listhaug.

Veivalg, verdivalg

Denne uken blir høydramatisk for både Støre og partiet han leder:

Han kan vinne kampen om ­tusenvis av usikre velgere og skape en ny kurs gjennom en Ap-ledet regjering. Men kommer de borgerlige til hektene, kan de parkere både ham og Ap på sidelinjen i fire nye år. Det er kritisk for Ap som styringsparti. I landsmøtetalen i vår sa Støre: Dette er et veivalg – og et verdivalg.

– Da kan du kanskje nevne to felt der folk vil merke at Ap skaper et mer menneskevennlig samfunn?

– Ja, ytre høyre splitter i dag med måten de snakker om mennesker på og Erna Solberg sitter stille og lar det skje. Det er det første folk vil merke fra en ny regjering: Det blir slutt på dette, svarer Støre og forklarer:

– Politikere skal søke å samles­ om å integrere nye borgere. ­Loveleen Brenna, en viktig røst i samfunnet vårt, har sagt at mange­ har drømt om å gå fra å være innvandrer til å bli medborger. Med retorikken fra Frps statsråder, opplever de at de går den andre veien: Fra å være medborger til å bli innvandrer.

LES OGSÅ: Mørkerøde og grønne partier gir Ap sjokk

Runden om en K

Det andre grepet han lover vi fort vil merke,­ er krafttak for tidlig innsats i skole for at barn ikke skal falle­ utenfor. Støre lover handling, ikke snakk.

– Allerede i vårt første budsjett vil det komme penger til flere ­lærere fra første til fjerde trinn. I tillegg vil vi bevilge mer til kommunene, slik at de kan forberede at vi får flere eldre.

Slik hverdagspolitikk er trygt på plass i Aps program. Men det er også et annet punkt: Fjerne en K for kristendom i skolens religionsfag KRLE. Striden om dette skapte aller flest overskrifter fra Aps landsmøte. Støre og resten av ledelsen ville beholde K-en – landsmøtet ikke. Men mindretallet­ var stort.

– Ap var mot å innføre den K-en i første omgang. Min begrunnelse da var den samme som hos mange biskoper: Det ville skape støy om et fag som behøver stabilitet. Av samme grunn jeg var mot å fjerne den, for innholdet skal jo være som i dag. Men det overrasket meg at landsmøtet var nær ved å være enig med meg.

– Kampen for K-en var altså ikke et signal til egne som synes det er for mye flerkultur og frykter for kulturtradisjoner?

– Ap er sannsynligvis det partiet med flest velgere som bekjenner et kristent livssyn, fordi vi er et stort parti. Jeg tror det handlet om at folk som i sin tid var mot, ønsket å følge dette opp ved å ta K-en bort.

– Sp – som dere kan havne i regjering med vil jo beholde K-en. Da kan vel Aps ønske bli avlyst?

– Ap legger alltid til grunn at vi vil ha gjennomført vår politikk. Men jeg har sagt at dette er ikke øverst på listen over hva vi må ta tak i.

Søndagsgaranti

– Kan du garantere at det aldri blir ordinær søndagshandel eller oppmykning av regler om du blir statsminister?

– Ja. Da striden pågikk sto vi sammen med en bred folkebevegelse som slo ring rundt en felles fridag i uken. Tomas Sjödin har skrevet en fantastisk bok om fridagen, om den dype forankringen den har i den kristne tradisjonen og kulturkrets. Det er viktig for mennesker å finne roen – i full respekt for de som er på jobb og holder det gående.

Ap-lederen minner om hva som var budskapet fra Høyre og Frp da de foreslo full søndagshandel: Man kunne jo ta fri en tirsdag i stedet.

– Nei, i vår oppjagede tid er det å slå ring rundt en felles fridag viktig. Det vil jeg stå for – også som statsminister.

– Bør det være et krav at alle norske barn i løpet av skoletiden ha deltatt i en skolegudstjeneste og moskébesøk?

– Jeg mener det er en god ting, men det skal ikke være et krav. At du får se hva tro betyr for mennesker og blir kjent med det som er veldig viktig i noen menneskers liv, hører med til en god ­religions- og livssynsopp­læring i skolen. Det å kunne besøke og erfare vil bygge ned fordommer og skape bedre forståelse for mangfoldet.

LES OGSÅ: Podcast med Knut Arild Hareide: Foran valgspurten

Stoppe støyfare

Forrige rødgrønne regjeringstid hadde sine perioder med bråk og medieoppslag om innvandrings- og asylpolitikken. Ap hadde justisministeren og partiet var drivkraft bak innstramminger i 2008.

Men konfrontasjonene den gang kan ikke måle seg med dagens, hvor Frps Sylvi Listhaug har statsrådansvaret. Støre har gått til flere frontalangrep mot Listhaugs splittende retorikk samt Erna Solberg. For Solberg er jo Listhaugs sjef.

– Kan du garantere at det blir mindre støy om Ap får innvandringsministeren etter høstens valg?

– Ja. Vår statsråd vil ha et helt annet oppdrag. Erna Solberg har jo gitt det feltet som trenger fast og samlende styring, til høyrepopulismen og et parti som lever av å dyrke splittelse.

Tøff kjærlighet

Støre trekker frem det han mener var et unikt og samlende stortingsforlik etter den store tilstrømningen i 2015. 161 av 169 representanter stemte­ for innvandrings- og ­integreringspakkene.

– Det var et fantastisk utgangspunkt for en regjering til å føre en samlende politikk. I stedet valgte Erna Solberg å la Frp få bruke enhver anledning til å splitte og skape motsetninger.

Om han blir statsminister vil Støre velge ut en statsråd som skal sørge for at innvandrere anser seg som medborgere. Det skal være en minister som ser menneskene bak tallene og står for menneskeverd.

– Vi vil praktisere det som man i Rælingen kommune kaller «tøff kjærlighet»: Strenge krav – med kjærlighet og omsorg.

LES OGSÅ: Ap med 11 løfter til frivilligheten

Ut med Grande

Støres åpne dør til sentrum – spesielt KrF – har vært en politisk snakkis i snart to år. I landsmøtetalen kom det en slags siste appell om allianser for å få løftet høyrepopulisme og Frp ut av regjering.

– Jeg må presisere at jeg aldri et sekund i forrige stortingsperiode har tenkt at det er aktuelt med et regjeringssamarbeid med Trine Skei Grandes Venstre. Det kan være annerledes lokalt, blant annet i Bergen. Men i Stortinget er det ingen tvil, og nå er det hugget i stein: Trine har altså valgt Frp. Det valget får hun stå for. Hun kunne valgt annerledes.

Overfor KrF er tonen fortsatt en annen. Han bruker ordene «lite sannsynlig» om fremtidig samarbeid, uten å avfeie det helt:

– Jeg konstaterer at KrF velger seg Høyre. Og at Høyre også velger Frp. Derfor er det lite sannsynlig.

– Men om valget gjør det komplisert å danne en regjering: Kan flørtingen begynne igjen?

– La oss ta bort slike ord som flørting – for meg handler det om noe annet. Hvis flertallet til Erna Solberg ryker, skal et nytt flertall etableres. Hovedtyngden må ligge­ mot venstre, men jeg har hatt en åpning i retning sentrum for å forsikre meg om at Frp ikke får innflytelse. De samtalene får vi ta opp etter valget, basert på valgresultat og innhold i politikken.

Venstre for Frp.

– Er en stemme på KrF eller Venstre en stemme på Frp?

– En stemme på Venstre er helt klart det. Venstre-leder Grande har til og med sagt at hun kan få til mer for miljøet og i integrering med Frp. Det står ikke til troende. Dessuten fører de en arbeidslivspolitikk som arbeidsfolk opplever direkte truende, svarer Støre.

– KrF har jeg kalt «et usikkert kort». Det jeg hører fra KrF gjør at jeg ikke er i tvil om at de ønsker Frp ut av regjering. Men de står i en vanskelig spagat: For ved å velge Erna Solberg får de Frp med på kjøpet.

Bio-krangel

KrF har uansett blikket på en kommende strid om bioteknologi. Alt i høst blir det stridstema i Stortinget, uansett regjering. Støre har selv vært helseminister – og fikk ikke landet kompromiss innad hos de rødgrønne forrige gang. Senterpartiet var bremsekloss.

– Hvordan kan du lande samlende løsninger – Sp skal jo være med på laget?

– Bioteknologi skaper sterkt engasjement. Det skal vi takke for. For temaet treffer etikk – og menneskers liv. Temaet er vanskelig mellom partier og innad i partier. Og de som leter etter saker som er vanskelig for samarbeid, peker på bioteknologi. Jeg tenker ikke sånn, svarer Støre.

Han tror en ny debatt om ­temaet kan bli åpen og ærlig. Både om etikken. Og det at mennesker bruker private penger­ på reiser til land med ny og dyr ­teknikk og måler det opp mot mulighetene i Norge.

– Jeg tror at åpne og grundige samtaler om dette gjør det mulig å finne felles standpunkter. Både mellom partier i regjering, men aller helst gjennom brede forlik i Stortinget, sier Støre.

Tro som styrke

– Hvis du får styre Norge i fire år – hva skal velgerne takke deg for etterpå?

– At velgerne så resultatene av å investere i en bedre skole, trygg omsorg, og at folk som strevde med å komme inn i arbeids­livet fikk trygghet og kompetanse. Dessuten: At vi fikk skapt entusiasme om å få ned klimautslippene og den enkelte familie og borger kunne si: Jeg var med på det!

– Når ga tro deg styrke sist?

– Det er jevnlig. Ikke enkelthendelser, men jevnlig.