– Vi vil være en del av dette landet

Når Israels velgere går til urnene i dag 9. april, er det svært mange arabiske velgere som er desillusjonerte og ikke ser vitsen i å stemme. 20 prosent av innbyggerne er arabiske israelere. Aktivister har oppfordret til boikott av valget, spesielt på grunn av den kontroversielle loven som sier at Israel er «et land for det jødiske folk». Loven fratar også arabisk status som offisielt språk.

Målinger før valgdagen anslår at kun 50 prosent av arabere i Israel kommer til å stemme. Mange mener de uansett ikke får innflytelse, og at det er meningsløst å delta i valget. De siste dagene har politikere reist rundt for å få de som sitter på gjerdet til å gå og stemme, for de israelsk-arabiske stemmene kan være med å blokkere en ny høyre-koalisjon med Netanyahu i spissen – nok en gang.

For Jawadat Ibrahim, restauranteier og hobbyfredsmegler er det viktig å stemme, for som han sier: Arabere i Israel er ikke en minoritet. Vi utgjør en av fem i befolkningen. På restauranten hans i Abu Ghosh er det god utsikt over den lille byen, som ligger ti kilometer fra Jerusalem. En stor moské, finansiert av den tsjetsjenske presidenten Ramzan Kadyrov, rager på andre siden av dalen.

– Mat bringer folk sammen, sier Jawdat Ibrahim.

LES MER OM VALGET: En dag i året skal de ultraortodokse ­jødene drikke alkohol til de ikke vet ­forskjell på det gode og det onde

Ikke alle som ham

Millionæren, som vant 17, 5 millioner dollar i Illinois i 1992, er ikke akkurat representativ for arabere i Israel. Rundt halvparten lever i fattigdom, nesten fire ganger så mange som i landet for øvrig. Jawdat Ibrahim håper på en ny regjering etter valget i dag.

– Vi vil være en del av dette landet.

For å få det til håper han at de arabiske partiene en dag vil være med i en koalisjon i en regjering.

– Også de israelsk-arabiske partiene må kunngjøre at de vil være med i en regjering, og i en koalisjon. Hvis de ikke er med, har de ingen makt til å endre noe. Men det er nok for tidlig, ja.

LES MER OM VALGET: Moshe Feiglin vil legalisere cannabis og kreve lojalitetstest av israelske arabere

Avmakt og mistro

Selv om Jawdat Ibrahim er opptatt av å leve side om side, er han svært skeptisk til «Bibi» som er så tydelig mot araberne. Netanyahu bare forsterker den avmakten og mistroen som ligger der, mener han.

– Det er ingen tillit mellom israelere og arabere i dag. Så lenge de ikke stoler på hverandre, kommer vi ingen vei. Begge sider må jobbe med det.

Jawdat Ibrahim gjør sitt på det området. Han er en selverklært fredsmegler og mener at byen «hans», Abu Ghosh er et levende eksempel på at det går an å leve fredelig sammen.

– Her er gatene trygge, det er unikt. Vil ha det som det er. Slik vi har det her kunne vært et motto for hele Midtøsten, hevder han.

Møteplass

Restauranten hans er en møteplass for alle parter. Jawdat Ibrahim foretrekker å være politisk aktiv i bakgrunnen, som han sier og viser fram bilder som henger på veggene i restauranten. Yitzhak Rabin, Ariel Sharon («Sharon var her ofte»), kong Hussein av Jordan – og artisten Rihanna.

Her møtes politikere og diplomater, jøder og palestinere over et måltid og snakker om fred.

– De trenger ikke være enige. De kan komme her, prate og utveksle ideer. Mat hjelper. Hummus hjelper, sier han og ler når han forteller om hummuskrigen mellom Libanon – og hans hummusrestaurant i Abu Ghosh. For snart ni år slo han rekorden til Libanon, som var på 2000 kilo.

– Jeg doblet, og sa til dem: Neste gang lager vi den sammen. Men jeg har ikke hørt noe.

Da ble Abu Ghosh hummushovedstaden, sier han.

LES MER OM VALGET: Trygghet trumfer alt

Stemmer blankt

Christina Abu Ram (23) er ikke enig i at arabiske partier bør gå i en koalisjon for å å komme i en maktposisjon. Hun er psykologistudent ved universitetet i Haifa.

– Vi er over 20 prosent av befolkningen. Går man i koalisjon med jødiske partier, sier man samtidig at man bare vil ha noen flere rettigheter, ikke at man hører til her, sier studenten til Vårt Land. Hun skal stemme blankt i dag, ingen partier mener hun snakker for henne.

Ved forrige valg stemte nesten to tredjedeler av israelske arabere ved valget, mye på grunn av en fellesliste som ble dannet av de fire palestinske partiene i Israel. Felleslista kom til fordi sperregrensa ble hevet, og de sikret seg rekordmange representanter i Knesset. Nå er de splittet og stiller to lister. Lista før valget i 2015 var en umake sammensetning av partier med store ideologiske ulikheter, fra kommunister, feminister, islamister og palestinske nasjonalister. Blokken slo sprekker tidligere i år. Nå er det to allianser som vil ha stemmene: Hadash-Taal og Balad-United Arab List.

– Det er viktig å stemme. Men jeg kan ikke se noen å stemme for. Det er hardt å velge noen når jeg ikke tror på det de sier.

Må anerkjenne okkupasjon

Også Meretz, som er et grønt parti på venstresida, mener Christina «snakker logisk» om israelsk politikk. De får likevel heller ikke hennes stemme.

– Så lenge de ikke anerkjenner at Israel er en okkupasjonsmakt, er det umulig. De sier vi har felles rettigheter, en de ser ikke at det er en okkupasjon, sier hun og legger til:

– Palestinere kommer ikke fra ingenting. Vi har vært her alltid.

Shadi Nassar (22) er også student i Haifa. Han mener det er makt i stemmene deres, for eksempel muligheten til å få omgjort lover som den omstridte «Nation-State law» (NSL). Loven sier at «staten Israel er det nasjonale hjem for det jødiske folk, hvori det fullbyrder sin naturlige, kulturelle, religiøse og historiske rett til selvstyre».

– Vi blir framstilt som fienden. Denne loven legaliserer rasisme, det er skremmende, sier han til Haaretz.

Skolegang

På hummus-restauranten i Abu Ghosh er det ennå rolig, før lunsjtid. Nesten alle kundene til Jawdat Ibrahim er jødiske, og Ibrahiim og familien selv bor i et jødisk område utenfor Abu Ghosh- Han forteller om en episode, da han svømte med barna sine. I bassenget var det noen andre barn som ropte og lagde uro, og foreldrene kjeftet.

– Vet du hva faren sa til gutten sin? Hvis dere ikke holder opp, kaller jeg deg for en araber. Jeg var sjokkert. Og gutten gråt av skrekk for å bli kalt araber.

Jawdat Ibrahim blir stille, før han fortsetter:

– Jøder og palestinere møter ikke hverandre, de har ikke noe felles, de bor ulike steder. Heller ikke på skolen, der barn vanligvis treffes – de går jo på ulike skoler. Jødiske barn lærer i skolebøkene at arabere er farlige.

For Ibrahim, som har to tenåringsbarn, er dette viktigst: Vi må jobbe med barna, og bygge tillit og være sammen.