– Vi trenger den personlige lovsangen

– I en kirke trenger man variasjon i dietten. Spiser man for mye av noe vil det føre til underernæring. Man kan synge sanger som er helt sanne, gode og riktige om Gud. Men hvis bare én side av Gud løftes frem, vil man likevel bli underernært, sier lovsangspastor David Andre Østby i Filadelfiakirken Oslo.

Han er selv en profilert lovsangsartist som står bak en rekke utgivelser. Forrige uke ledet han lovsang foran over 1000 lovsangsentusiaster da konferansen Lovsang 19 ble arrangert like utenfor Oslo. Her møttes folk fra ulike kirkesamfunn over hele landet for å ­utvikle lovsangsarbeidene sine, bli knyttet sammen og delta i tilbedelse.

– Lovsangskonferansene har vært viktige for oss. Hvis man hele tiden gjør noe kan det fort bli en rutine, men her får vi stilt inn fokuset på nytt. Det er fantastisk å stå her med så mange som vil det samme og som ­priser Jesus, sier lovsangsleder Elise ­Birgitte Erland (18) fra ungdoms­arbeidet Unite, som tilhører pinse­menigheten Betel Trondheim.

LES OGSÅ: Etterlyser lovsangskultur som vektlegger hvem Gud er

Samlet for å lovsynge

Siden 70-tallet og frem til i dag er den moderne lovsangen blitt en naturlig del av gudstjenester på tvers av en rekke ulike kirkesamfunn. I motsetning til en del andre kirkelige musikksjangere, henter den moderne lovsangen det musikalske uttrykket sitt fra nåtidens populærmusikk.

– Lovsang på sitt beste er en oversettelse av klassisk kristen tro til noe unge mennesker kan identifisere seg med. Sangene setter ord og toner til bibelske temaer for lovprisning, men kan også handle om intimitet med Gud, sier forskningsleder Karl Inge Tangen ved Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT).

Han er selv tilhenger av den moderne lovsangen og mener den uttrykker en form for kristen spiritualitet, altså en måte å forholde seg til det hellige på.

– Lovsangene skal og bør være del av en livsstil der man setter Gud først i alle deler av livet. Målet bør ikke være å manipulere sine egne eller andres følelser, men å strekke seg mot en livsstil der man ærer Gud, sier Tangen.

Han forteller at karismatisk kristendom har hatt stor innflytelse på sjangeren. Derfor har «kjærligheten til Gud» vært et sentralt tema i mange sanger.

– En pentekostal spiritualitet kretser i større grad rundt kjærlighetsfellesskapet med Gud enn dogmatiske temaer som synd og rettferdiggjørelse. Dermed har den et annet tyngdepunkt enn den typisk lutherske spiritualiteten, selv om luthersk tradisjon heller ikke er blottet for dette, sier Tangen.

LES OGSÅ: Venter rekordmange til lovsangskonferanse

Gir et helhetlig bilde

Legger lovsangen likevel for stor vekt på følelser og erfaringen av Guds nærvær? I et ­intervju på vl.no før helgen ­uttalte teolog og studentprest Geir Otto Holmås at lovsang kan ha en ­negativ slagside. Han etter­lyser en lovsangskultur som vekt­legger hvem Gud er mer enn opplevelsen av hans nærvær.

– Lovsangen kan inngå i en logikk der vi synger for å oppnå noe, at vi så å si må «hente J­esus ned fra himmelen». Dermed kan lovsang bygge opp under en ­prestasjonskultur, sier Holmås.

Øistein Øvergaard, som er daglig leder for stiftelsen ­Lovsang.no, tror konferanser som L­ovsang 19 kan bidra til en sunn og balansert lovsangskultur.

– Kjenner du igjen det Holmås beskriver?

– Jeg opplever ikke dette som et stort problem. Forskjellige miljøer løfter frem ulike ting som har blitt viktig for dem og det må vi gi rom for. Det er derfor jeg tror dette nettverket er viktig. Vi trenger å komme sammen og preges av hverandre så vi samlet sett får et sunnere og mer helhetlig bilde av hva lovsang faktisk er, sier Øvergaard.

Ulike ord

– Jeg tror de fleste kristne tenker det samme om at Gud er nærværende, men at ulike nyanser kommer frem. Den grunnleggende sannheten er at Gud er nær. Det er ikke en følelse, men et løfte. Samtidig vil jeg anerkjenne at det er en subjektiv side ved nærværet. Vi bruker forskjellige ord for å snakke om det. Noen sier at Guds nærvær kan intensiveres, andre snakker om at det manifesteres. Det er ulike ord, men samme opplevelse av at Gud på ulike tider og steder åpenbarer seg for oss, sier David André Østby.

Han er takknemlig for utfordringen fra Holmås, som han mener inviterer til teologisk refleksjon over lovsangen.

Uenig med Holmås

I hans egne sanger finner Østby både eksempler på sanger som handler om troens objektive side, men også om det subjektive. Sangen «Graven er tom» forteller om Jesu død og oppstandelse, mens sangen «Nærmere» tar for seg spenningen mellom Gud som allerede nå er nær, men som også en dag skal komme. Østby er likevel ikke enig med Holmås i at det er en overvekt av sanger om å erfare Guds nærvær.

– Jeg synes sangene i kirken i aller størst grad handler om objektive sannheter om Gud. Historisk sett har dette gått i bølger. På 90-tallet var det mye fokus på at Gud skulle «møte opp». De siste årene har det vært et sterkt fokus på evangeliet og det kristne fundamentet, sier Østby, som etterlyser balanse i låtvalgene.

– Det kan være slagsider med å kun synge om de objektive sannhetene også. Man risikerer å frata folk erfaring med Gud der troen blir personlig.

Verdsetter bredde.

Under Lovsang 19 er det nettopp bredden av ulike lovsangsuttrykk som begeistrer deltakerne.

– Det er veldig mye bra på gang her med nettverk på tvers av ­menigheter. Det er viktig å ­skape en kultur der vi heier på hver­andre. Når vi står sammen kan vi utrette mye mer og ha innflytelse. Det er denne konferansen med på å bygge, sier Håkon Vindenes Ree (22).

Han har ansvar for lovsangsarbeidet i Tremorkirken på ­Sotra, en menighet som til­hører Norsk Luthersk Misjonssamband. For to år siden deltok han på ­konferansen sammen med fem andre fra menigheten, men i år er de 20 personer fra samme ­lovsangsarbeid.

– Når vi reiser hjem tar vi med oss mye inspirasjon til å bli ­flinkere i arbeidet. Jeg ser at mange av oss får mer ­forståelse for hva lovsang er og hva det ­betyr. Jeg tror det skaper mer vekst og lidenskap for tjenesten, sier Vindenes Ree (22).

LES OGSÅ: NRK Super får kritikk for kjønnshårvoksing-video