Nyheter

Vi synder mot miljøet

Kristenheten har møtt klimatrusselen med å puste nytt liv i syndsbegrepet, mener forsker. Hun frykter svartmaling kan gjøre at vi mister mot og evne til å handle.

– Miljøkrisen bidrar til å aktualisere synden. Miljøkrisen bekrefter at mennesket ikke bare har skyld i undertrykkelse av andre mennesker, men også for naturlige hendelser som miljøkatastrofer, sier doktorgradsstipendiat ved Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo, Asla Maria Bø Fuglestad.

Blekket har så vidt tørket på Fuglestads ferske doktoravhandling «Miljøargumentasjon i kirkelige institusjoner». Her tar hun for seg Vatikanet og Det lutherske verdensforbunds (LVF) miljøargumentasjon, ved å se på ulike pavetekster og to tekster fra LVF. Fuglestad forsvarte avhandlingen 13. desember.

LES MER: Svenske kristenledere skal slutte å fly for å redde klimaet

Vektlegger synd

Ifølge Fuglestad vektlegger både det Lutherske Verdensforbund og Den katolske­ kirke menneskelig synd i møte med klima-
problemet.

I kristendommen har miljø-
kriser tidligere vært utenfor moralens­ domene de ­siste århundrene, men i tekstene Fuglestad­ har sett på kobles nå moral og natur sammen igjen. Resultatet er at menneskets inngripen i naturen blir underlagt moralens regler: Mennesket kan handle rett eller galt mot naturen, og blir da selv ansvarlig for konsekvensene av klimaforandringene.

– Dette ser man i tekstene fra de to kirkelige institusjonene. Det er den samme retorikken. Det er naturen selv som slår tilbake – ikke Gud som straffer menneskene, sier Fuglestad.

Hun ser en sammenheng med funn forskere på miljøkatastrofer har gjort. De har funnet en tendens til at mennesker i ­større grad enn før tror at menneskelig aktivitet er ansvarlig for naturkatastrofer­ – selv når det er snakk om naturlige hendelser.

Ikke svartmale

Å peke på menneskets synd i møte med klimautfordringene er likevel ikke ensidig positivt, ifølge­ Fuglestad­. Doktorgradsstipendiaten mener at særlig Det lutherske verdensforbund kan bli i overkant opptatt av synds-
begrepet når de skriver om 
klimatrusselen.

Hun frykter at dette kan gi mange en følelse av avmakt. Derfor er det viktig å veie opp med å også rette søkelyset mot det gode – for eksempel viser blant annet flere samfunns-
vitenskapelige studier at verden blir fredeligere og at færre barn dør av sult.

– Menneskeheten forårsaket heller ikke klimakrisen med vilje­. Det er viktig også å fokusere på dette, ikke bare å svartmale virkeligheten, sier hun.

– Kan ikke det å bringe dystopien nærmere, faktisk mobilisere til handling?

– Det kan være, men samtidig kan det også bli overveldende.

LES MER: Vil møte klimakrise med moral

Viktig tekst

Fuglestad sier at pave Johannes Paul II sin Den økologiske krise (1990), har hatt en viktig funksjon for å sette miljøsaken på dags- orden. Denne­ teksten var vellykket fordi den knyttet miljøkrisen sammen med noe kristne­ kunne identifisere seg med: Skapelsen, fallet og frelsen.

– Å være kristen ble koblet sammen med å være miljø-
engasjert. Å ta vare på naturen kobles sammen med å ta vare på sine medmennesker og å leve i tråd med Guds plan for verden, sier hun.

Der pavetekstene bruker en skapelsesorientert retorikk, fokuserer­ de lutherske tekstene på frelseslæren. Lutheranerne tar også mer selvkritikk på teologiens vegne og tar et oppgjør med en himmelvendt teologi og fokuserer på at tro må komme til uttrykk i handling.

Typisk for de lutherske tekstene, er også at de fremhever Gud som verdens frelser. Dette har en slagside, ifølge Fuglestad:

– Dette formidler implisitt at de kristne er de eneste som vil kunne gjøre noe med dagens utfordring. Dette er et mer pessimistisk menneskebilde enn man finner i pavetekstene, som henvender seg tydelig til andre mennesker, sier hun.

Les mer om mer disse temaene:

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter