– Miljøkrisen bidrar til å aktualisere synden. Miljøkrisen bekrefter at mennesket ikke bare har skyld i undertrykkelse av andre mennesker, men også for naturlige hendelser som miljøkatastrofer, sier doktorgradsstipendiat ved Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo, Asla Maria Bø Fuglestad.
Blekket har så vidt tørket på Fuglestads ferske doktoravhandling «Miljøargumentasjon i kirkelige institusjoner». Her tar hun for seg Vatikanet og Det lutherske verdensforbunds (LVF) miljøargumentasjon, ved å se på ulike pavetekster og to tekster fra LVF. Fuglestad forsvarte avhandlingen 13. desember.
LES MER: Svenske kristenledere skal slutte å fly for å redde klimaet
Vektlegger synd
Ifølge Fuglestad vektlegger både det Lutherske Verdensforbund og Den katolske kirke menneskelig synd i møte med klima- problemet.
I kristendommen har miljø- kriser tidligere vært utenfor moralens domene de siste århundrene, men i tekstene Fuglestad har sett på kobles nå moral og natur sammen igjen. Resultatet er at menneskets inngripen i naturen blir underlagt moralens regler: Mennesket kan handle rett eller galt mot naturen, og blir da selv ansvarlig for konsekvensene av klimaforandringene.
– Dette ser man i tekstene fra de to kirkelige institusjonene. Det er den samme retorikken. Det er naturen selv som slår tilbake – ikke Gud som straffer menneskene, sier Fuglestad.
Hun ser en sammenheng med funn forskere på miljøkatastrofer har gjort. De har funnet en tendens til at mennesker i større grad enn før tror at menneskelig aktivitet er ansvarlig for naturkatastrofer – selv når det er snakk om naturlige hendelser.
Ikke svartmale
Å peke på menneskets synd i møte med klimautfordringene er likevel ikke ensidig positivt, ifølge Fuglestad. Doktorgradsstipendiaten mener at særlig Det lutherske verdensforbund kan bli i overkant opptatt av synds- begrepet når de skriver om klimatrusselen.
Hun frykter at dette kan gi mange en følelse av avmakt. Derfor er det viktig å veie opp med å også rette søkelyset mot det gode – for eksempel viser blant annet flere samfunns- vitenskapelige studier at verden blir fredeligere og at færre barn dør av sult.
– Menneskeheten forårsaket heller ikke klimakrisen med vilje. Det er viktig også å fokusere på dette, ikke bare å svartmale virkeligheten, sier hun.
– Kan ikke det å bringe dystopien nærmere, faktisk mobilisere til handling?
– Det kan være, men samtidig kan det også bli overveldende.
LES MER: Vil møte klimakrise med moral
Viktig tekst
Fuglestad sier at pave Johannes Paul II sin Den økologiske krise (1990), har hatt en viktig funksjon for å sette miljøsaken på dags- orden. Denne teksten var vellykket fordi den knyttet miljøkrisen sammen med noe kristne kunne identifisere seg med: Skapelsen, fallet og frelsen.
– Å være kristen ble koblet sammen med å være miljø- engasjert. Å ta vare på naturen kobles sammen med å ta vare på sine medmennesker og å leve i tråd med Guds plan for verden, sier hun.
Der pavetekstene bruker en skapelsesorientert retorikk, fokuserer de lutherske tekstene på frelseslæren. Lutheranerne tar også mer selvkritikk på teologiens vegne og tar et oppgjør med en himmelvendt teologi og fokuserer på at tro må komme til uttrykk i handling.
Typisk for de lutherske tekstene, er også at de fremhever Gud som verdens frelser. Dette har en slagside, ifølge Fuglestad:
– Dette formidler implisitt at de kristne er de eneste som vil kunne gjøre noe med dagens utfordring. Dette er et mer pessimistisk menneskebilde enn man finner i pavetekstene, som henvender seg tydelig til andre mennesker, sier hun.